Aldri glemt dette før!!!

Dagen starta meget bra, kom meg raskt på jobb og alt var topp, så tok det en brå vending. Eg som ikke engang har glemt en sjampo i gymmen før, aldri glemt å ta med meg alt eg trenger, ikke engang glemt ting når eg har vært dritings, hadde nå prestert det kunststykket å kjøre fra snusen! Sto på jobben halvveis i panikk, og spurte pent etter å få bomme en snus på jobbens fb-gruppe, for så å sende en ordentlig smiskete mld til Doc hvor eg bad kvalmende pent om han kunne komme med snus til meg.

Innen kort tid kom en kollega ruslende med noe snus han hadde fått til meg av en annen. Den var riktig nok type hvit med smak av jalapeño og lime, men det fikk duge, bare det å kjenne klumpen i nebbet gjorde underverker der og da. Og innen en time etter sto Doc på parkeringen med en pakke snus til meg. Det ordner seg ofte for snille jenter, men det ordner seg alltid for gærne kjerringer som ikke har med nikotin!

Doc er god i tetris!

Vel hjemme var Doc ivrig på å vise meg garasjen. Den hadde eg nå sett utallige ganger før, og visste liksom hvordan den så ut, men la gå. Dilta lydig etter og fikk sjokk da eg titta inn, dæven så svær den plutselig var! Ikke bare hadde han rydda den, men også revet bardisken og satt opp enkle hyller. Hatt full dagsjobb i dag han. Nå får vi pokker meg plass til to biler der, det er nok lenge siden sist! Så får vi se hvor lenge det varer da.

Litt sliten, men nærmer seg vel både senga og helg!

Ellers har ei nabo vært innom på skravlings, så det var veldig hyggelig. Hun fikk også med seg noen sommerklær fra ryddesjauet til Tonje, skulle se om noe passer. Joda, vi er gode på gjenbruk her på bygda, kanskje til og med miljøvennlige. Det skal vi ha. Ellers har eg pakka i kveld, for i morgen er det tur igjen. Men den skal eg fortelle mer om i morgen, nå må eg lakke negl og komme meg i seng her!

 

Snap/insta

Endelig jobb igjen – og utfordringer!

Som et spent barn på julafta våkna eg forventningsfull i dag. Ikke skjønner eg helt hvorfor, for selv om eg har vært borte fra jobb i over to mnd nå, har eg jo faktisk hatt samme jobben i 12 år nå. Eg kan jobben min, kan flere avdelinger, og kjenner kollegene mine godt. Likevel satt eg som et ivrig skolelys i bilen da eg starta i morges. Turen gikk greit, og var til og med en halvtime før tida. Rakk i godt tid å dytte i meg en sånn HER til frokost!

På jobben fant eg min PC raskt, og rigga meg til med litt varer å jobbe med. Men nå skulle eg få startvansker. En ting er at eg måtte bytte batteri, men PC’en godtok ikke passordet mitt, og eg fikk ikke endre det. Etter å ha ringt rundt og fått ordna det, da måtte eg laste ned noen av programmene på nytt, og siste utfordringa var at printeren ikke gadd adlyde.

Omsider kom IT ansvarlig og fiksa det også, og da kunne eg starte. Men nå hadde hoftene begynt å knirke, så nå var eg på jakt etter krakken min. Har en til avlastning pga crohns, og den trengte eg mer enn noensinne nå. Etter å ha vandra langt om lenge og lenger enn langt, fant eg den godt gjemt under og bak noe greier på en annen avdeling. Da vettu, da var eg ordentlig i gang. Men ikke lenge etter måtte eg dra, for da var det den legetimen eg trodde eg hadde i går.

Tilbake til virkeligheten, og arbeidstøyet, ja, og legekontoret da.

Hos legen var det bare ei sprøyte med B12, og litt blodprøver for å se hvor vi ligger an med helsa. Likevel tok det litt tid, de hadde oversett navnet mitt på lista, så eg måtte vente litt ekstra. Men altså, om det er eneste feilen kan man neiggu ikke klage! Etterpå dro eg rett hjem og slang meg på sofaen med mine knær og hofter som er 30 år eldre enn meg, mens Doc ordna en nydelig middag. Han kunne også meddele at Tassen er mye bedre nå!

Og forresten så vil eg helt på tampen bare nevne en ny blogg her. KARISREISEBLOGG skrives av ei venninne av oss, hun deler mye av de mange turene til seg og mannen Torfinn. Nå fremover kan det bli spennende å følge med, for de skal gå i fjellene i Frankrike og Spania, nærmere bestemt 80 mil! Kari har lovd å dele masse fra turen, så det blir interessant!

 

@docogdask

Bedre enn forventa!

Da eg la meg i går kveld var det med en liten angst innabords, det var som om eg skulle starte i ny jobb og var livredd for å forsove meg. Satte på flere alarmer og skrudde volumet på fullt, men sleit med å få sove. Doc sovna jo mer eller mindre så fort han fikk øye på puten sin, og snorka gjorde han også, selv om han aldri kunne innrømmet det.

Eg tok en runde med Candy Crush, og før eg visste ordet av det var også eg borte. Helt i koma. Og det fikk eg igjen for i dag tidlig. Takk og lov for Doc sin alarm, den vekka meg sånn at eg kunne grave min tlf frem. Hadde ikke hørt min egen alarm, tlf hadde jo blitt kvelt under puten. Så lurt var det å spille Candy Crush på senga liksom.

Frisk og opplagt i det minste!

Vel vel, kom meg på jobb uten for mye strabaser, og fant raskt igjen min gode venn kaffeautomaten. Ja eg drikker bare kaffe på jobb, sikkert fordi den er så svak og så mye melk i at magen min tåler det. Men eg må faktisk starte arbeidsdagen med dette danserinnepisset, ellers er ikke eg tilsnakkendes.

Etter kaffen var det trivelig å hilse på kollegene igjen. Nå er det også litt mindre å gjøre på lageret, så det ble tid til å utveksle noen feriehistorier. Ellers fikk vi gjort det som var å gjøre, og dagen gikk da omsider over til fritid. Eg stempla ut og kjørte mot butikken, og da slo det meg; det er faktisk ikke så ille å jobbe, eg skal nok overleve til neste sommer. I mellomtida har vi juleferie også, selv om sannsynligheten for økt slippersskille uteblir da. Dette gikk jo mye bedre enn forventa!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top