Da var vi kommet til feriens aller siste dag, for i morgen er det jobb igjen på begge to her. Aldri før har vi grua oss til å dra på jobb, vi har gode jobber som vi trives godt i, men akkurat nå sitter vi faktisk og gruer oss litt. Ikke til det å dra på jobb i seg selv, men det at vi nå må vente et år på neste ferie.
Eg skal ærlig innrømme at eg felte ei lita tåre i går. Nei det har ikke noe med tapet mot Vålerenga å gjøre, tåra kom mange timer før den kampen. Eg var på vei til butikken, og hørte på Spotify i bilen. Det var da låten Fedje av Ausekarane kom på. Den er egentlig fint lite rørende, men minnene fra ferien, da vi var på Fedje dukka opp. Eg ble rett og slett trist, tenkte på at det er et år til neste gang vi får den fine stemningen på Fedje igjen. Greit å ha denne HER i bilen da…
Eg og Doc er ganske så lik angående årstider, han også elsker sommer og ferie. Han har nok enda sterkere følelser for sommeren enn eg har, for alt i mai begynner han å grue seg til jordene blir gulbrune. Og det var det første han sa sa vi kom hjem fredagen; se nå da, det er gult, snart høst!
Det ble til at vi ville nyte denne aller siste feriedagen skikkelig, selv om det har regna i dag. Vi hadde noen overmodne blåbær stående i kjøleskapet, og eg som hater matsvinn fant ut at de var perfekt til litt ekstra kos. Lagde like greit syltetøy av de, og nei, det er ikke akkurat noe heksekunst.
Ca 1 kg bær, 0,5 kg sukker og bittelitt vaniljesukker og sitronsaft. Alt røres sammen og kokes i ca 10-15 min, så har man det oppi et sterilt syltetøyglass, setter på lokket og forsegler for avkjøling. Voila og bon apetitt!
Etterpå lagde eg pannekaker som vi kunne ha dette syltetøyet i. Det var mindre kos, eg hater å steike pannekaker, spesielt når Doc står bak meg og maser om hvor «moro» det er, uten å løfte en finger for å hjelpe meg. Men gjett om det var godt! Joda, det skal nevnes at eg var litt ivrig på sukkeret, så syltetøyet ble nesten lim, men smaken er desto bedre! Og etterpå har det gått med litt chips og sjokolade, for vi leker jo ikke trivsel heller da!