Joda, det tar litt på…

I dag er en sånn dag hvor motet har svunnet litt hen, eg har vært smågretten tross flere kopper kaffe. På jobb gikk det stort sett greit da, har artige kolleger som eg ler mye med, men så fort eg har vært på dass eller stått aleine og jobba, har kverna gått øverst. Nå er ikke dette noe klageinnlegg, det er bare sånn noen dager blir når verden er snudd på hode over lang tid.

Det starta som det av og til gjør, med fryktelig dårlig søvnkvalitet, og da går gjerne dagen opp i vas. Doc og undertegnede sov mer eller mindre på skift, og våkna av hverandre i hele natt, så da klokka ringte i dag hadde eg mest lyst å slå den av med sprengstoff. Siden det ikke var noe alternativ, og eg fortsatt har en jobb å gå til, var det bare å krype til korset, eller til dassen om ikke annet, før eg kjørte i meg en sånn HER. De er pokker ikke dumme!

Det skorter ikke på klem og kos av han her da!

Det kverna mi har surra over i dag er jo dette med smitte, savn av venner og familie, og ikke minst julefeiringen. Det er nesten som vi ikke kan huske sist vi samla hele gjengen, sist vi ga en klem til venner, sist vi drakk oss i null mens vi alle sang «Vil du værra med meg hjem i natt» til hverandre kl 5 en søndagsmorgen. Det er trist å ha glemt hvordan det er å være fyllasyk.

Tristere er det å ikke få se familie. Eg har ikke besøkt bestemor på snart et år, men muttern har heldigvis hjulpet bestemor så vi har prata på FaceTime. Funker jo det, men hadde vært koselig å gi henne en god klem. Sånn er det nok mange som har det nå.

Bare synd pelsen henger på alt annet enn Tassen…

Julen i år er eg veldig spent på. Vi pleier dra til Vestlandet annet hvert år, sånn at vi får bytta på å feire med Doc’s og min familie. I år er planen pinnekjøtt på ville Vestlandet, men om det lar seg gjøre avhenger av innsatsen til folk på smittevern. I kommunen til familien min er det nå ikke lov med mer enn fem personer i hvert hjem, INKLUDERT de som bor der. Ene søstra mi og to sønner bor i kjellerleiligheten, men det er ikke egen adresse, så vi er litt usikker på om det går for en eller to husstander.

Joda, man får alltids julefeiringen igjen neste år. Og det er ingen problem å feire med Doc sin familie, de er bare herlige gode mennesker. Men det er noe med egen familie, og den tradisjonen man er vant til, for meg er dette et levende glansbilde. Og når det blir annethvert år setter man gjerne ekstra pris på de tradisjonene. Men vi får da se, det blir enten pinnekjøtt eller ribbe, og ei fin julefeiring blir det jaggu uansett utfall.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Eg felte faktisk ei tåre…

Da var vi kommet til feriens aller siste dag, for i morgen er det jobb igjen på begge to her. Aldri før har vi grua oss til å dra på jobb, vi har gode jobber som vi trives godt i, men akkurat nå sitter vi faktisk og gruer oss litt. Ikke til det å dra på jobb i seg selv, men det at vi nå må vente et år på neste ferie.

Siste feriedag = total avslapping

Eg skal ærlig innrømme at eg felte ei lita tåre i går. Nei det har ikke noe med tapet mot Vålerenga å gjøre, tåra kom mange timer før den kampen. Eg var på vei til butikken, og hørte på Spotify i bilen. Det var da låten Fedje av Ausekarane kom på. Den er egentlig fint lite rørende, men minnene fra ferien, da vi var på Fedje dukka opp. Eg ble rett og slett trist, tenkte på at det er et år til neste gang vi får den fine stemningen på Fedje igjen. Greit å ha denne HER i bilen da…

Eg og Doc er ganske så lik angående årstider, han også elsker sommer og ferie. Han har nok enda sterkere følelser for sommeren enn eg har, for alt i mai begynner han å grue seg til jordene blir gulbrune. Og det var det første han sa sa vi kom hjem fredagen; se nå da, det er gult, snart høst!

Kjøpte nok litt for mye bær i går…

Det ble til at vi ville nyte denne aller siste feriedagen skikkelig, selv om det har regna i dag. Vi hadde noen overmodne blåbær stående i kjøleskapet, og eg som hater matsvinn fant ut at de var perfekt til litt ekstra kos. Lagde like greit syltetøy av de, og nei, det er ikke akkurat noe heksekunst.

Ca 1 kg bær, 0,5 kg sukker og bittelitt vaniljesukker og sitronsaft. Alt røres sammen og kokes i ca 10-15 min, så har man det oppi et sterilt syltetøyglass, setter på lokket og forsegler for avkjøling. Voila og bon apetitt!

Det ble godkjent!

Etterpå lagde eg pannekaker som vi kunne ha dette syltetøyet i. Det var mindre kos, eg hater å steike pannekaker, spesielt når Doc står bak meg og maser om hvor «moro» det er, uten å løfte en finger for å hjelpe meg. Men gjett om det var godt! Joda, det skal nevnes at eg var litt ivrig på sukkeret, så syltetøyet ble nesten lim, men smaken er desto bedre! Og etterpå har det gått med litt chips og sjokolade, for vi leker jo ikke trivsel heller da!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top