Det starta for noen år siden med smerter over alt, og ofte dårlig i magen. Eg gikk til både naprapat og fysioterapeut uten at det hjalp på muskler og ledd, det ble likevel bare verre. Etter ei stund kontakta eg forsikringen via jobben og ba om en utbredelse på magen. Da ble det mange hyppige sykehusbesøk.
Etter flere gastroskopi undersøkelser, koloskopi, MR og diverse andre prøver, kunne spesialistene konstatere at eg hadde Morbus Crohns. En kronisk sykdom som gir betennelse som kan angripe hele fordøyelsen, ja alt fra lepper til fisering. Så fort det konstateres kroniske sykdommer dekker ikke forsikringa mer, og dermed kunne ikke spesialist sette meg på medisiner eller noe behandling, uten at tusenlappene fikk vinger.
Hos meg ramma det hovedsakelig i tarmene, men også et begynnende magesår, og blemmer i svelget, samt at deler av tynntarm er fullstendig ødelagt. Det eneste spesialist kunne gi meg var en form for diett. Løk, chili, kaffe, rødvin, sterke shots, sitrusfrukter, var blant det eg skulle holde meg unna, altså alt det beste, og det har eg gjort etter beste evne.
Dermed ble det i januar videresendt en henvisning til gastromedisinsk avdeling på Ahus. Eg valgte selv Ahus fordi dem er de beste i området på MC, og det nærmeste sykehuset utenom Ahus har gjort noen store blemmer med meg tidligere. I mange mnd har eg venta uten å høre noen ting, både spesialist på Aleris, fastlegen, og eg selv har flere ganger ringt og purra uten hell. Formen blir bare forverra seg på denne tida, og de siste dagene har det vært uutholdelig. Derfor ringte eg inn i dag igjen.
Den følelsen når du har venta i 15 min i tlf, for så å ha kommet til feil avdeling, og blir satt over for å vente i 25 nye minutter.
Holdt på å glemme hva eg skulle si når eg endelig kom gjennom, og fikk stotra frem at eg er bokstavelig talt møkk lei av venting. Fikk gitt personopplysninger og forklart situasjonen, og jaggu! Det var en avbestilling på fredag alt, så nå får eg endelig kommet i gang med behandling. Må si eg gleder meg maksimalt, for det betyr at eg snart kan leve tilnærma normalt igjen!
Tassen passer på meg de dagene formen er verst <3