Ser jo spedalsk ut etter prøver og kanyle.
Nå var endelig dagen kommet, at eg skulle på en sånn en trivelig gastroskopi igjen. Fikk oppmøtetid 8.30 først på laben, måtte tappes for noen glass blod. Dette skulle vise seg å være en utfordring, og alle vi spurte var like forvirra. Tre avdelinger seinere fikk vi endelig forklart hvor laben var, og prøvene kunne tas.
Etterpå var det å ta turen opp i 4. etasje på fordøyelse, der eg fikk kanyle i armen, og blodtrykk og puls ble målt. Blodtrykket var innafor normalen, mens pulsen var litt høy. Ikke rart det så pissenervøs eg var. Men det skulle vise seg å bli mye venting, og narkose var ikke mulig i dag. Det førte til nervøse angstanfall hvor eg nesten besvimte. Vet jo at gastroskopi ikke er farlig, men etter sist gang ble eg så traumatisert fordi dødsangsten tok meg. Det var uten beroligende, og en hardhendt og brå lege. Da blir man automatisk litt ekstra bekymra.
En til som var lei av å vente.
Min panikk hadde ikke tid til å vente, så eg masa meg til å bli lagt inn som hastesak. Ble trilla ned i 2. etasje igjen og fikk flere doser med morojuice rett i armen, men det til ingen nytte. Redselen var ikke til å stoppe. Beroligende og bedøvelse stoppa ikke angsten og panikken min, det gjorde bare at eg ikke klarte å sprelle så mye. Ja selv med så mye rart i armen at eg ikke husker selve seansen. Dem fikk altså ikke noe slange ned i meg i dag, og narkose er så omfattende at det dropper vi i første omgang. Det heldige for meg er at vi starter opp med medisin likevel, fire typer sådan. Da blir det en tur på apoteket nå, så får vi se om formen kommer seg etterhvert.
Det er nok av blodprøver og kanyle
når man blør gjennom bomull og genser..
–
Og så klarte eg jaggu å filme meg selv med all den morojuicen innabords!
