LÆRBRYLLUP – 3 ÅRS BRYLLUPSDAG <3

I dag er det tre år siden den mest romantiske dagen i vårt liv, ja siden det morsomste bryllupet noen sinne (om vi får lov å si det selv). Vi ble sammen pinsen for fire år siden, og gifta oss pinsen for tre år siden, 23.05.15. Tre års bryllupsdag kalles lærbryllup, dette fordi nå er forholdet blitt solid, det er slitesterkt, men likevel mykt. Egentlig en veldig passende beskrivelse på ekteskapet vårt. Her skal dere få et innblikk i den herlige dagen vi hadde, først litt om vielsen, og seinere i dag kommer det fra festen. 

VIELSEN

Dagen for tre år siden starta litt for brått egentlig, det eg hadde gleda meg til i nesten ett år var plutselig her. Eg kjørte selv til frisøren Katrine, som satte håret mitt helt nydelig opp med en liten cowboyhatt. Etterpå kom forloveren min Siw og hjalp meg med kjolen, og ga meg litt «beroligende» i et lite glass før ferden gikk til Nes Kirkeruiner. Ja etter eg hadde en pitstop på dass selvsagt, både Doc og meg har alltid vært sånn, så hvorfor ikke på bryllupsdagen også?

Ved kirkeruinene sto gjestene spent og venta, og eg måtte hjelpe Siw med pynten på kjolen hennes, mens Doc løp på do. Det fine med kirkeruinene er at det er åpen himmel, så vi kunne ha på cowboyhatter under vielsen. Alle hadde satt seg pent, bortsett fra to av mine tantebarn, fattern, og meg. Vi sto utenfor klare til å gå inn. Da vi spurte presten hvem som skulle gå på hvilken side, lo han bare og svarte «samme det vel, ingen legger merke til hva som er rett nå lenger, men hvilken farge skal eg ha på denne?» spør han og peker på den saken han har over prestekjortenen. Alt der starta showet. Vi hadde valgt amerikansk stil på hele vielsen, så tantebarna gikk fremst, en med ringpute og ei med blomsterkurv. Bak kom eg og pappa. 

Kjolen min var skreddersydd i USA med Realtree Camo AP Snow, med matchende vest til Doc, og fattern hadde handla staselig dress hos Kari og Torfinn. Bootsa mine var selvsagt Corral, Rolls Roysen innen boots, og kosta mer enn kjolen. Doc hadde ordentlig flott old timer dress fra før, så han kjøpte bare ny hatt til bryllupet. 

Vielsen ble en morsom affære, og de fleste tårene kom mer av latter enn noe annet. Presten vår burde vurdere standup. Han ga Doc nikotinspray, fordi han hadde fått med seg at Doc av og til røyka på do. Og han ga meg ei plate melkesjokolade fordi Doc alltid spiser opp før eg får smake, og det kan vel nevnes at presten selv spiste av denne under vielsen. 

Som sagt hadde vi valgt amerikansk bryllup, så da skulle vi gjenta etter presten. Og innmarsjen var forresten Mendelsohn, nettopp fordi den er mest vanlig i USA. Ellers hadde vi to vokalister, Katrine sang Amazing Graze med 12 strengsgitar, og Johnny sang Six Ribbons. Da ble det så klart noen rørte øyner, og servietten ble flittig brukt. Tonje var også oppe og leste noen ord for oss, hun er jo drømmedattera mi hun, altså ferdig oppdratt, og i tillegg smart og pen. 

Og den fantastiske presten da, Doc fant han faktisk i en begravelse hvor alle satt og lo. Da var det klart at han passa inn hos oss.

32 kommentarer

Siste innlegg