Ung og eldgammel i én kropp!

Det gikk hakket bedre for disse målene i dag, eg sto opp i vettug tid, og møtte på jobb til og med før tida. Energien holder seg på et overkommelig nivå, så selv om eg nå jobber litt lengre dager føles det ikke sånn. Følte meg et øyeblikk ung, og det kan eg like! I lunsjen spiser eg sammen med Amøben, ja litt intern humor, vi kaller hverandre amøbe når vi er trøtt, sier noe dumt, gjør feil osv, så vi har liksom bare blitt Los Amøbos.

Etter jobb dro eg rett hjem, Doc trengte bilen. Det vil si, eg måtte bare svare på noe greier først. Faktisk ganske så kule greier som eg skal fortelle mer om litt frem i tid! Mens Doc tok bilen ut på tur så eg mitt snitt i å få unna litt klesvask, merkelig hvordan den kørja aldri blir tom. Og mens maskina gikk begynte eg på middagen. Min gane er matlei, og nå var det dags for nye smaker; kyllingkaker. Akkurat som kjøttkaker, bare med kylling.

Kort fortalt er det en pakke kyllingkjøttdeig, ett fedd hvitløk, litt revet ost, salt, pepper, chili, paprikakrydder, garam masala, og potetmel. Ei halv teskje av hvert av disse, mos det sammen, form til kaker og steik. Dette spiste vi sammen med spagetti, og sausen var Toro kyllingsaus med litt stekt aromasopp i. Det var ferdig like etter Doc kom tilbake, så vi dytta nedpå til det ikke gikk å stue mer. Da var det greit at maskina var ferdig så eg fikk lea litt på meg ved klesstativet.

Bare elsker å ha energien tilbake og få gjort ting! Og ja, vi har camo tapet i halve gangen oppe.

Nå begynte Tassen så smått å nevne blæra si, det vil si, vi kjenner den klynkingen når han puster så hardt at han nesten piper. Siden eg ikke var motivert til en runde med strikken, du vet den eg trener med, ble det lang tur. Eg bruker forresten DISSE SKOENE på tur, utrolig gode og tåler all slags vær. Men da eg kom inn måtte eg bare tørke nesa med en gang, pensjonistdråpen meldte sin ankomst raskt på turen. Følte meg ikke ung lenger!

Etter innlegget om målene mente noen at eg ikke trenger fikse kroppen min, for den er fin som den er. Utseende er ikke problemet her, eg ser jo freaking smaching ut! Eller rettere sagt, eg lar ikke komplekser styre meg. Eg har smerter, og da pensjonistdråpen dukka opp for vel tre år siden, da skjønte eg at eg ikke var tenåring lenger. Pensjonistdråpen er den som alltid henger fremst i nesetippen på de ungdommen ser på som «gamle», og på meg!

 

Snap/Insta

Superbestemor ❤️

På jobben gikk ting for det meste greit i dag, joda, smerter gjorde seg til kjenne i hofter og bein, så eg fikk i meg Paracet. Betonggulv er hardt for leddene når man brått begynner igjen etter lang tid borte, derfor lar eg det gå i håp om å venne meg til det fortest mulig. Det måtte bare bli litt ekstra pauser om eg ikke skulle dra før tida.

Da eg satt der på krakken min og avlasta beina litt ringte tlf. Det var pappa, og eg skjønte hva det gjaldt alt før eg svarte. Med en klump i halsen sa eg hallo… Det gjaldt bestemor, altså mormor, og nå var det over.

Bestemor ville ikke at noen skulle dele bilder av henne på nettet, så i respekt for henne legger vi med bilde av ei anna bestemor.

På samme måte som eg sliter med å formulere meg her nå, sleit eg med å si noe særlig i tlf til pappa. Han forholdt seg rolig som alltid, fortalte at det hadde gått fint og rolig for seg. Det var godt å bare høre på pappa fortelle.

Bestemor var ei voksen dame, 92 år ble hun. Hjerte hennes hadde blitt så svakt, men eg kan jo skjønne hvorfor. Så stort hjerte som hun hadde, og så mye hun har delt av det til alle rundt seg, både med kjente og fjerne, da blir det slitent før eller siden.

Selv om dette er naturens gang er det vondt og sårt. Bestemor var en klippe, ei kjempe, ei som alltid sa og gjorde de rette tingene, hadde god varm humor, ei som aldri ga opp, ei pen, flott og sterk dame. Hun var superbestemor, og det har eg kalla henne fra eg var liten. Hun er fortsatt super på alle måter for meg.


Det at eg ikke får se henne flere ganger er så vondt, for sist eg var hjemme på Vestlandet var det ikke noe tid til å besøke henne. Eg har bare besøkt bestemor én gang etter pandemien kom, og det er som et hardt slag i magen at eg ikke fikk sett henne mer. Eg har vært fysisk dårlig i hele ettermiddag, og tårene triller når eg skriver dette.

En ting er sikkert, over helga drar vi vestover, i begravelsen skal eg i alle fall stille opp. Eg må takke superbestemor for alt det gode hun har gitt meg og lært meg gjennom hele livet mitt.

 

@docogdask

Gruer meg plutselig til å bli gammel!

Dæven døtte, nå var det fint å se andre mennesker! Var tilbake på lageret i dag, og der var det mye mennesker, som forventa. Joda, vi holder avstand, og eg har sprita alt utstyr og hender så mye at eg nesten blir berusa av hele greia. Kantina hadde også tatt grep, avstand mellom bordene, ingen buffet, og ekstra antibac. Dette ser ut til å fungere veldig bra.

Etter bare ei uke hjemme ble eg fort sliten på jobben, men holdt ut for å få litt kontakt med omverden. Da eg kom hjem på sofaen kjente eg fort at svært få ledd spiller på lag, og det føles som eg snart når pensjonsalderen. Satt og funderte litt på dette å bli gammel, og hvordan det er på eldresenter. Kjøpte denne HER i panikk, selv om det kanskje ikke hjelper på selve frykten…

Er det sånn vi kommer til å se ut tro?

Eg kom plutselig til å tenke på dette med godteri og snacks. Får man det der? Kjente frykten min begynte å bre seg, hva om eg ikke får chips på gamlehjem da?

Litt surrealistisk kanskje, nå som man egentlig har nok å bekymre seg for, som nærkontakt, håndhygiene, virus, smitte, jobb og økonomi, da begynner Dask å bli redd for å ikke på potetgull på sine eldre dager. Det gikk plutselig opp for meg at det eneste eg gruer meg til ved å bli gammel, er om eg ikke får snacks på hjemmet, og da sikkert ikke Prosecco heller!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top