Dette er litt pinlig…

Husker du eg nevnte i går at eg føler meg gammel? Ja altså ikke hønngammel, bare merker at kroppen har slutta å bli bedre, og begynner å helle i feil retning. Det er ikke bare kroppen, men også hode. Nå har eg surra skikkelig her skjønner du, det skulle vel egentlig ikke være mulig!

I forbindelse med nettopp denne aldringen skulle eg nå gjøre små tiltak for å «redde det som reddes kan». Når man er bittelitt fresh føles ikke denne aldringsprosessen så krampaktig som ellers.

Eg hadde bestilt time til vippeløft, det vil si det samme som man gjør med vippetang, bare at det er utført profesjonelt og er permanent. I tillegg skulle eg farge vippene. Hadde faktisk gleda meg til å få dette gjort, det gir et våkent blikk med litt penere øyner uten noe ekstra dilldall.

Dette trøtte trynet har jo ikke synlige vipper, det hadde virkelig gjort seg med et vippeløft her

Hvem tror du satt på plattingen her og solte slippersskille mellom skyene etter jobb i dag da? Tanken sveiv meg ikke, eg hadde helt glemt denne timen, og det er ikke det eneste eg har glemt denne uka. Når man bestiller time for å føle seg yngre, men er for gammel til å huske det, pinlig! Har en sånn HER liggende, kanskje begynne å ta den i bruk?

Man kan jo lure på om hodet også har bikka toppen! Og etter middag har eg lagt og sovet på sofaen som en lykkelig pensjonist midt i beste middagslur.

Greit, fatteren er nå pensjonert. Eg har hørt at partnere kan få sånne sympati-symptom når frøkna deres er gravid, men trodde ikke det gjaldt døtre av fedre som pensjonerer seg. Altså det må jo bare ha en sammenheng, nekter å tro at eg i en alder av 35 år begynner å bli gammel!

Har i det minste én fin pupp fortsatt!

Helt jævlig, men verdt det!

Det er en ting eg faktisk har tenkt litt på i denne våren og sommeren, ikke noe big deal egentlig, mer som en bagatell eg plutselig begynte å forundre meg over. Da eg var hjemme i ferien besøkte eg barndomsvenninna mi, og da kom vi også inn på temaet. Hun var til dels enig, men någet mindre bekymra enn meg.

Vi er nå ankommet en alder hvor kroppen ikke lenger blir stort bedre, og som om ikke det var nok, den har i tillegg begynt å forfalle. Dette er noe eg liksom aldri har sett for meg skulle skje, har ikke ofra det en tanke tidligere, for dette kom som julekvelden på kjerringa. Men nå er vi altså i gang med det velkjente fenomenet aldring, og panikken brer seg sakte men sikkert i hele kroppen.

Tassen var meget skeptisk til prosjekt evig ung…

Som sagt er det ikke noe big deal, men man vil jo gjerne ta seg bra ut av og til, er vel ikke unormalt det? Nei, det blir ikke operert en hudcelle på denne kroppen, det ser bare falskt ut uansett. Man trenger faktisk ikke ta store grepene for å føle seg vel.

Eg tenker så enkelt at det som kan fikses på egenhånd, det kan man jo gjøre noe med. Derfor filte og lakka eg faktisk tåneglene mine før ferien, har blitt mer nøye på å barbere legger, og på å smøre meg med fuktighetskrem. Heftig, ikke sant? Og i dag har eg virkelig slått på stortromma!

Ikke nok med at alderen innhenter meg, eg glemte tida på maska også!

Eg skaffa meg denne ansiktsmaske HER og har rukket å teste denne i dag. At man må lide for skjønnheten fikk i kveld en ny betydning! Maska var lett å smøre på, tørka greit, men var sjukt vond å rive av, eg brukte over 6 min på å få den av! Det kan jo være fordi eg hadde den for lenge på, og gikk tur med Tassen mens den virka. Eller nybegynnerfeil?

Gamlemor med babyhud!

Men bortsett fra sår hud som svir og brenner, har eg til gjengjeld glatt og myk babyhud i trynet. Alt i alt vel verdt det, og kommer til å gjøre dette av og til. Fikk faktisk filma når eg reiv den av, skal eg legge ut filmen på sosiale media?

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top