Kaos var nesten forgjeves!

Nå ble det jo riktig nok to innlegg om dette været fredagen, så eg skal ikke gå så langt inn på det nå. Men noe må nevnes fra natt til lørdag. Doc la seg ei stund før meg fordi han ikke var i form, og da eg la meg funka plutselig ikke laderen til tlf min. Det var da rart? Greit den var billig, men er ikke så gammen enda. Etter å ha snudd på den, dirka og lurt uten hell gikk det opp et lys for meg. Eller rettere sagt; det gikk opp et mørke. Prøvde å titte ut vinduet, men da Doc nærmest ble voldelig mot gardina som hadde kilt nesa hans, da bare sto eg opp.

Når man endelig har funnet lykt og kan gå på do!!

Joda, strømmen var borte, hele Lundsletta var mørklagt, ikke annet enn billys å se i det fjerne. Pokker. Med -30 og ingen strøm måtte tiltak iverksettes, eg gikk ned og fyrte opp igjen i ovnen. Utfordringen nå var at tlf hadde bare 7% strøm, powerbanken var helt tom, lommelykta var borte, og nå måtte eg på do! Slo på alt av batterilys og julelys, og starta jakten på lommelykt. Endevendte skap og skuffer i alle rom, men alt eg fant var batterier.

Vi snakker LOMMElykt ja!

Tusla motvillig ut i gangen for å dra på meg mer klær, tenkte eg måtte hente lykt i garasjen. Der lå den, min helt egen maglight, dog i form av en søt liten nøkkelring på 4,8 cm. Jepp, det fikk duge! Da kunne eg spare på de nå gjenværende 5% av batteriet på tlf, tenkte eg lykkelig! Det var ingen lys i denne vesle lommelykta, så hvor var det eg hadde oppdaga esken med alle batteriene? Ny leiterunde, men denne gangen gikk det fortere.

Da hadde eg lys nok til å kunne gå på do i det minste. Har i ettertid satt DENNE på do til neste strømbrudd. Gjorde mitt fornødne før eg la en ny kubbe i ovnen, for så å legge meg under et pledd på sofaen med et reklamemagasin som eneste underholdning. Og der kom strømmen igjen. To timers kaos, desperat leiting etter lading og lys hadde vært forgjeves. Eller ikke helt. Det var fortsatt antydning til lunk igjen i huset da Doc sto opp lørdagsmorgen, og godt var det, for stakkaren hadde blitt sjuk. Bare å vente på min tur nå da.

Snap / Insta

Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Stor stas!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Det er tross alt første prøvetur da.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Tre skinnende glis i solnedgang!

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

The flying lady ved Den gylne måke!

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

 

Snap/insta

Griswolds uflaks fortsetter!

Du vet når The Griswolds er på tur, så må liksom bare noe gå galt. Det er bare sånn det er, og akkurat derfor passer det navnet så innmari godt på bilen vår. Denne gangen var det heldigvis ikke noe som krevde stopp på veien, det var bare batteriet i bodelen som ikke gadd ta lading lenger. Det vil si at vi har veldig lite strøm til lys og vannpumpe og sånt, så kan det fort bli trøblete å f.eks gå på do.

På Radøy fikk vi koble til strøm, så da klarte vi oss helt fint. Og med litt ekstra flaks hadde ene svogeren min et ekstra batteri som vi fikk overta. Joda, det er alltid noe som skjærer seg, men av en eller annen mystisk grunn er han der oppe litt glad i oss likevel, for det løser seg jo hver gang.

Tre glade damer som bare lo og kosa seg!

Ellers har vi virkelig kosa oss og slappa av med familien, ja, den store familien inkludert gode venner. Det var krabbe og reker på menyen, og gjett om det var godt da! Hver gang eg spiser krabbe angrer eg på at eg flytta østover, for det er så forbasket godt med fersk krabbe. Ellers var det ordentlig koselig, alle var i strålende humør.

Her var det mye godt!

Nå er vi omsider snart hjemme, det har vært en lang tur. Som seg hør og bør har vi hatt noen pissepauser og ett matstopp, det ble Peppes på Geilo. Doc kjører, Siv og Johnny sitter baki, og eg er copilot som forteller Doc når han er for nære grøfta eller kjører for fort. Viktigste jobben til en passasjer.

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top