Visste du at vårens lyder, lukter og synsinntrykk produserer serotonin i hjernen som skaper en unik form for lykke? Eg blir i alle fall meget lykkelig av våren, mens Doc alt har begynt å grue seg til høst. Jada, eg nevnte en dag at innen få uker er det grønt, og Doc slengte tilbake «Ja, og innen seks mnd er det brunt!» Vi ble i år igjen enige om å bare nyte våren først, og bruke sommeren godt, så tar vi mørke og drittvær når det kommer.
Det at man får energi av vårluften finnes ingen tvil om, for selv med merkelig rar form for tida har eg bikka 10 000 skritt tredje dagen på rad! Dette lover også godt for resten av fysikk og helse. Tassen synes jo naturligvis at dette er storveis, han får lenger tur og flere steder å markere. Turen i dag ble 50/50 asfalt og skau, selv om vi gikk i 40 min ble det ikke stort mer enn ca 2-2,5 km. Det skal snuses på alt! Greit, da får i alle fall Tassen utløp for energien sin.
Ellers kan eg meddele at en som kanskje var litt lei sin bedre halvdel prøvde å skvise henne inn i fronten på Forden i dag. Eg kom fra vest, en annen bil kom fra øst, og vi begge skulle sørover. Altså, da eg nærma meg krysset, med blinklyset på, hadde heldigvis sakka ned for å svinge mot høyre, da kom denne utålmodige luringen i mot og svingte inn på samme vei rett fremfor grillen min.
Dekkene mine skreik mot asfalten der beinet mitt sto i spenn på bremsa, eg så knapt nok dama i passasjersete fremfor panseret. I tillegg hadde denne luringen en henger som nesten traff Forden der den hang og slang som et slips bak bilen. Og det som var mest ironisk oppi det hele var at eg ble liggende bak denne bilen hele veien hjem, så de hadde det ikke akkurat så travelt som den råsjansen tilsa. Kom uansett trygt hjem til mann og Tass.
