Nå finnes det tydeligvis mange tradisjoner for når man skal rydde bort jula, og alle har vel sin favoritt. Men hva er egentlig riktig? Jo det skal eg fortelle deg, det er den 13. dag jul, 6. januar, altså de hellige kongers dag, Kaspar, Melchior og Baltasar. At det i seinere tid også har blitt vanlig å vente til tjuende dag jul, 13. januar, er rett og slett fordi noen har blanda 13. dag jul med 13. januar. Eller som eg velger å tro, noen mangla viljestyrke til å kaste den fine pynten ned i kjelleren eller opp på loftet.
Vel vel, nå som dere har fakta på bordet, er det bare å sette i gang, det har nemlig eg gjort. Først tømte eg treet for pynt, og treet ser forbaska nakent ut nå, mens gulvet har fått et grønt plysjbelegg. Ikke ei nål har falt av før eg begynte å rote meg borti det. Vel vel, med føttene godt planta i slippers, og mann og leieboer utav huset, kunne eg fortsette. Har fått bort det meste nå, men det skorter litt på plassen. Ett bord i stua ble brukt til å samle alt på før eg begynte å stue det bort. Heldigvis har vi beholdt mye av emballasjen, så det står trygt de neste elleve månedene. Om man ikke har emballasje er det fint med disse praktiske boksene HER til å oppbevare ting i.
Mens eg nå har sittet her på gulvet og stua pynt inn i en skjenk, så har pinameg beina mine sovna også. Da tok eg meg tid til å rable ned noen ord om denne julepynten, og eg har filosofert litt. Dette fenomenet med å bytte ut pynt hele tida, joda til jul er det jo greit, da står det fremme i flere mnd. Men eg ser jo folk som pynter til både påske, bursdag og 17. mai, og gjerne i tillegg bytter de ut pynt hver årstid. Glad eg ikke er sånn, for det hadde eg ikke verken orka eller hatt plass til. Hvor lagrer man pynt for fire årstider, alle høytider og bursdager? Tenker eg får gjøre meg ferdig her før det blir for seint, så kanskje leieboeren lar meg få plass i sofaen noen minutter før sengetid.
