Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

Endelig tur igjen!

Da blei det jaggu tilrettelegging på jobben i dag, eg fikk sitte og jobbe, bare fryd og gammen! Kanskje ikke min favorittoppgave, men det er da noe å gjøre så eg kommer meg opp og ut døra om morgenen. Siden eg jobber 50% var eg hjemme rundt 12, og da med et sett føtter i noe bedre stand. Men nå hadde eg bare tid og vei, så eg heiv meg gjennom dusjen, fata tak i noen filler, veske og strikketøy, og var klar for tur.

Disse fridagene skulle serve ett formål, nemlig en 60 årsdag på ville Vestlandet, kjolen eg skal gå med der er litt lik DENNE, kommer nok bilder på lørdag. For å slippe å sitte 8-9 timer i strekk i sete tok eg fri så vi kan overnatte på veien. Turen starta greit tross min uteblivende ernæring, kom brått på at eg ikke hadde spist noen ting i dag. Fant en mellombar og et eple i bilen, hvilket holdt til Nesbyen hvor det ble pølser og kvikklunsj. Da var vi good to go for neste etappe.

Trosser kulde og vind for noen masker ekstra, damene som ikke gir opp med det første!

Foruten et dostopp for Tassen kjørte vi rake vegen til Odda, da noe bekymra ned Måbødalen. Det lukta så intenst stramt av brente bremser, det må ha vært et under at ikke lastebilen fremfor oss tok fyr, for det røyk også greit et par ganger. Odda er litt knutepunkt, vi er mange fra flere retninger, med samme målet i sikte. Marianne kom med ettroms’n i sta, og snart dukker to bobiler til opp.

Vi prøvde å sitte ute og strikke ei stund, men det trakk surt fra fjorden. Enda med lag på lag med ull og pledd ble det treg pinneføring, som Marianne så fint sa. Men skravla gikk like fullt, så vi satte oss likevel inn ei stund, fikk igjen følelsen i tær og fingre. Nå er det straks natta her, og når vi våkner er nok resten av gjengen på plass!

 

Snap / Insta

Full dass, brente bremser, arg Doc!

Så fikk vi da endelig se en vakker solnedgang rett i havet utenfor Godøya i går kveld, men det var på bekostning av flere ting gitt. Da vi sto opp i dag var vi nesten tom for snus og brus, og dassen var så og si full. Bare plass til at vi kunne tisse, så surra eg et sånt HER i håret før vi hasta videre for både påfyll og tømming, tok meg ikke tid til børsting eller særlig fjelging i dag gitt.

Det ble en meget vakker solnedgang!

Etter å ha kjørt langt om lenge og lenger enn langt, kjørt melkerute fra sted til sted, begynte det å gå opp for oss at fast dotank kanskje ikke er så praktisk. Er mange tømmestasjoner, men de vil bare ha spillvannet i bakken, og kloakken skal helst være i kassett som tømmes oppi et slags kar ved siden av.

Der kommer jo ikke vi til når vi har spjeld under. Og joda, vi har en ekstra kassett på 60 liter som vi kan tømme over i, men fy så mye griseri og søl det er da!

Vi kjørte Trollstigen på tom mage, redd vi måtte på dass med full tank!

Det ble kraftig frustrasjon, og like før vi avslutta hele ferien. Likevel var eg ikke helt klar til å gi opp, og etter å ha spurt fem steder mellom Godøya og Valldalen fikk vi til slutt tømt vår 60 liters septiktank i Valldalen. Det viser seg at flere offentlige tømmestasjoner har både kloakk og spillvann i samme rist i tillegg til kassett ved siden av.

Resten av dagen er beskrevet av Doc, for nå hadde han noe på hjertet;

Her står vi fint!

Etter mange timers kjøring, og noen brente bremser seinere kom vi endelig frem til en camping med plass til en liten bil. Vi rigget oss til og hadde starta på maten. Da legger det til en båt med hund til brygga, hvor hunden hopper i land å løper av gårde som om den hadde jævelen sjøl i ræva inn på campingplassen.

Eieren gikk rolig etter å ga egentlig litt faen. Det er barn og voksne på sånne plasser som kan ha dårlige opplevelser med lausbikkjer. Hvis du ikke evner å skjønne det, og i tillegg har så jævlig dårlig kontroll på dyret må du da for faen meg setta på båndet før du kommer inn til brygga. Det gikk jo ikke likere enn at bikkja kom i full fart mot Tassen, som selvsagt sto i bånd lenket til felgen på bobilen, og det vart et helvetes leven.

Ikke tenk på bikkja, men vokt deg for Doc.

Da fyra Doc’n seg opp noe jævlig, og brukte en helvetes kjeft på tullingen som eide dyret. Fikk da forklart’n at han fekk ha utysket sitt i bånd. Han sa at bikkja spratt bare i land, men faen a gett sett på båndet  før du legger til land! Itte så vanskelig det, vel spesielt hvis du har null kontroll på dyret, noe som var helt klart denna figuren ikke hadde.

Doc’n ble nok litt redd for att bikkjene skulle skade hverandre, og holdt på å kaste eiern på sjø’n. Så igjen pass bedre på bikkja di, spesielt på plasser med mye andre hunder, unger og andre som kanskje ikke liker eller er redd fo hunder. Og ikke kom og si at den er så snill så, for det har du pokker meg ingen garanti for. Ikke sikkert andre hunder er det heller!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top