Jaggu godt med noen fridager nå som eg er tilbake i jobb, er hardt for en klinisk lat sjel å gå fra 14 dager sofa til 100% jobb. Det ble avslapping på høyt plan i går, og et etagilde uten like. Svigers hadde handla inn reker, og dekka med alt det beste tilbehøret. Da tenkte eg at det var på tide å prøve brød igjen. Det fikk briste eller bære, eg skulle ha loff med reker og ga blanke i om eg ville få vondt av det. Hvete har jo vært noe av det eg har fått mest smerter av siste ukene.
Dette gikk overraskende bra, så eg kjørte ei skive til rett i skravla. Og dessert, og kake, og vin, tenkte at nå var det bare å gi gass mens leken er god her! Feiringen ble veldig koselig, vi satt ute på terrassen i mange timer, med utsikt til Glomma bare noen meter unna. Ikke ett vindpust var å se, og det eneste som brøt den speilblanke overflaten på elva var noen som lekte med vannscooter. Herlig!
Da vi kom hjem igjen var det rett på den velkjente sofaen, og her venta flere prøvelser. Nå som eg tålte hvete måtte kullsyre også testes, og brått var ei ny Pepsi Max spretta, men det var ikke det eneste. På bordet sto det surt godteri, sjokolade, salt chips og bacongull. Eg har mye tapt godtetid å ta igjen, og gikk berserk i etingen. Hånda gikk i skytteltrafikk, mellom skåler, glass og nebb, det føltes som eg endelig hadde fått en uoppnåelig luksus!
Ble nok litt i overkant ivrig her ja, og tok meg vann over hode, for plutselig var fosterstillingen inntatt. Jaja, hadde jo spist mye godteri, tenkte eg, men da dette vedvarte utover arbeidsdagen i dag ble det mange pauser på jobb, og selv om mageknipen avtok noe ble det ikke gjort stort hjemme heller. Etter noen timer i vater med pinnene, ja eg har funnet en teknikk hvor eg klarer å ligge og strikke, så har formen tatt seg opp kraftig igjen, og eg er klar for morgendagen!
