Våkna grytidlig i morges uten å helt skjønne hvorfor, før eg la merke til at blæra var så stor at det kjentes som eg lå på en ballong. Måtte bare kaste meg ned trappa og finne ramma før det gikk galt. Dro på jobb, og var brått tilbake igjen, men verken matos eller tiggende Tass var å spore på kjøkkenet. Doc hadde lagt andre planer for middagen, han hadde bestilt bord til oss og forloverne våre på en flott restaurant, for i dag skulle det feires.
Vi har åtte års bryllupsdag, faktisk bronsebryllup, klart det må feires! Vi har selvsagt mimra litt tilbake til starten, for vi har vel den minst romantiske kjærlighetshistorien, men den er morsom da. Begge hadde panikk da vi plutselig våkna nyforlovede etter en fest, og ytterst få hadde troen på dette forholdet. «Er det han der Ola-Doc?» spurte mamma, mens svigermor svarte «Vi får nå se da», da vi fortalte om forlovelsen. Men her er vi, fortsatt sammen, og har det helt topp.
Bordet var ikke reservert før kl 19.30, da hadde eg til og med god tid til en forandring. Følte meg litt «gærn» og lakka neglene i DENNE blåfargen, ble faktisk veldig kult! Da vi var klare kom Doc’s forlover, Johnny, og henta oss i sin Camaro, for vi måtte jo kjøre standsmessig. Har oppgradert noen hakk etter Blitz’n han kjørte oss i bryllupet da, derom ingen tvil! Min forlover Siw kunne ikke bli med, eg visste jo at hun var opptatt i dag, så vi tar det igjen seinere.
Turen gikk til Bowlers på Jessheim, hvor vi alle tre bestilte pork ribs. Gutta var fornuftige og bestilte Pepsi, mens undertegnede slo på stortromma med et glass fin vin. Maten var ubeskrivelig god, blant de beste ribbene vi har smakt i Norge i alle fall, og porsjonene helt perfekt. Vi ga oss ikke der må du tro, det ble creme brulee og sjokoladefondant til dessert. Etter endt måltid betalte eg for alle, til servitrisas store forskrekkelse, men vi lever da i 2023. Deretter kjørte Johnny oss hjem igjen, og vi kunne pent takke for ei oppegående feiring!
