cruising

Typisk Doc&Dask09.05.2023

Ahus og etterkontroll!

Med et mot friskere enn øyelokkene dro eg på jobb i morges. Hadde glemt lunsjen hjemme, men så kom eg på at eg skulle inn på Ahus i dag og rakk ikke lunsjen. Jobben gikk unna, vi var effektive som få hele gjengen, og i ni-pausen bestilte eg DENNE til 17. mai, blir kul til bunad. Da tlf ringte litt ut på formiddagen begynte sommerfuglene å kvikne til i mellomgulvet, det var Doc, og eg visste hva det gjaldt. Rolls’n har vært på etterkontroll, og nå var eg spent! «Da er’n godkjent!» jubla Doc, og eg jubla med!

Heisbilde når det ikke er speil blir bare vanlig selfie.

Klokka slo 12 og eg måtte dra innover. Som vanlig var det linet opp taksameterbiler over halve parkeringa, og eg måtte be de flytte seg for å kunne parkere. En smilte og en ble sur, men akkurat det driter eg passelig i, de har faktisk ikke lov å stå der. Inne ble eg tappa for tre glass blod, og dytta i meg den faste lunsjen på Narvesen, før eg deretter gikk opp på medisinrommet.

Her blir eg alltid møtt av blide fjes, de smiler og ønsker deg velkommen. Begynner å bli litt kjent med de nå, så tida går lett unna med litt skravling. Med ny dose i åra og blå sol på himmelen skulle eg bare handle litt, så kjøre hjem og lage middag. Doc hadde derimot andre planer, han ville nemlig ha kjøpeburger til middag. Greit det, nekter ikke for god mat eg vettu. Grunnen til at han ville ut og spise middag var nok for å få tatt en ekstra testrunde med Rolls’n, hvilket eg synes var en kjempeidé.

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Vi tøffa avgårde på jakt etter god burger, og endte på Kompis på Kløfta. De kommer aldri til å skuffe meg der, beste burgeren i mils omkrets! Deretter måtte vi ha dessert, og cruisa derfor videre til Jessheim hvor vi tok en is i drive thru. Hjemveien ble ei melkerute, men du vet, alt for å få cruise litt mer. Alt i alt en lang og god dag!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask08.05.202308.05.2023

Hard mandag, men klar for feiring!

Reklame |

Etter helgas lange tur ble det en noe heftig jobb å skulle rulle dette skinnet ut fra binga i morges, men det måtte gjøres om eg skulle ha en sjanse til å innhente dagens grøde. Arbeidsdagen fløy avgårde like raskt som nattesøvnen, dog med noe høyere kaloriforbruk, og inntak for den del. Trodde eg skulle hjem i sola etter jobb da, men der sto kjøkkenet fullt i oppvask. Lettere frustrert over han som går hjemme begynte eg å rydde, men da det slo meg at han har vært ute og skrudd Rolls i hele dag la eg om humøret og starta på middagen.

Det ble lårfilet av kylling, og som tilbehør raspa eg gulrot som ble stekt sammen med litt purreløk, samt ris og bearnaise. Fantastisk godt, og meget undervurdert! Så fort denne herligheten av et måltid var fortært ble det en ufrivillig cowboystrekk på undertegnede, eller, det vil si, fosterstilling i godstolen, hvor eg måtte gå meg i gang etterpå. Blunden ble etterfulgt av tur med en litt i overkant ivrig turbo ikledd hvit pels som egentlig mest henger på alt annet enn bikkja nå.

Siden eg ikke har hatt en sånn ekstremt spennende dag tenkte eg å heller bruke et avsnitt her til å tipse om fine kjoler til 17. mai, kan jo være du ikke har bunad, eller kanskje ikke skal bruke den. Bestiller du nå rekker du akkurat få de i tide! DENNE hvite kjolen er trendy og kan enkelt styles med 17. maisløyfe og pene sko, så er man klar. Eller om man vil ha mer farge er DENNE ordentlig lekker, og sterk rød for anledningen. Eventuelt DENNE i blått kan også bli utrolig lekker på grunnlovsdagen.

Og så lurer eg jo litt på hva folket skal på 17. mai da, kanskje du ikke engang har planer? Vi har ikke små barn, så for min del har den dagen egentlig bare vært en vanlig fridag de siste 15 åra. Vi har jo pleid å vinke til kongen på TV, pynte oss litt og spise hos svigers, men ikke stort mer. I år derimot, gleder eg meg litt mer, for her står det cruising på agendaen. Finnes det bedre anledning å kjøre gammel Rolls enn på 17. mai? Vi må bare finne oss ei rute, så nærmer vi oss klare for tur i penklær, i Rolls blir det bunad!

0 kommentarer

Meninger, På bygda / DIY21.04.202322.04.2023

Velkommen til UP!

Jess, da er våren her for fullt, i alle fall om vi ser bort fra eventuelle kommende humørsvingninger hos værgudene. Fuglene kvitrer, himmelen er blå, et ukjent antall is er fortært, humla surrer alt, og ikke minst; asfalten er tørr. Folk har venta et halvt år, pussa og gnikka på sykler og biler, og er nå i full gang med å teste ut sine glis.

Klart vi liker motor, bare stas det! (Foto: eub.no)

Det er ordentlig stas å sitte på terrassen innsausa i DENNE og høre brummingen og brølingen av både Harley og gromme biler som cruiser pent forbi. Er mye sjarm i lyden av vedlikeholdt gammel og stor motor, spesielt når man vet at den som kjører koser seg på turen. Og så er det helt topp at de kjører rolig så eg får høre motorduren ordentlig, dere må gjerne bråke og støye så lenge det ikke er risiko for liv.

Men ut på ettermiddag og kvelden byttes de koselige cruiserne ut med mer ivrige sjåfører, da er det en helt annen gjeng som tester asfalten på Lundsletta. Det er faktisk såpass at eg har begynt å bli litt skeptisk når eg går siste turen med Tassen. Da er det nemlig tid for å teste krefter, og det med både biler og sykler. Vi rekker ikke engang se de før de har peist forbi, og den sletta er lang. Ikke bare testes farten, men noen har også fått det for seg å leke GTA, eller noe sånt.

En kveld eg var ute og rusla kom det intet mindre enn tre biler i bredden. De lå riktig nok noenlunde i fartsgrensa, men tre biler veksla på å ligge to og tre i bredden over hele sletta. Kan ikke folk bare bruke motorveien om de vil kjøre fort eller ligge flere i bredden? Der er det nemlig litt bedre forutsetninger for det, og det hadde vært litt tryggere for oss som bor langs sletta. Vi nevnte grisekjøring i fjor også, og UP dukka opp et par ganger. Nå er de hjertelig velkommen igjen fra kl 20 og utover, kan få stå i innkjøringa vår om de vil, så kan de få nystekte vafler.

0 kommentarer

På bygda / DIY, Typisk Doc&Dask05.04.2023

Det smalt ordentlig!

Selv om det bare var fire timer på jobb i dag var det ikke akkurat som om dagen fløy avgårde, eg var nemlig utålmodig som få der eg gikk og trippa som en pissetrengt unge. Prøveskiltene på Rolls’n gjelder nemlig også i dag, og det skulle selvsagt utnyttes. Rolls’n maler som ei katte i brunst hver gang vi ruller avgårde, den danser bortover veien som det flaket den er, og den flygende dame viser villig vei.

Det er en drøm å kjøre bilen, og eneste minuset vi har oppdaga på disse testrundene må være at den tar litt dårlig lading, så vi tør ikke stoppe hvor som helst. Etter at Doc’s viste meg sin gamle rånerute på Skarnes stakk vi innom svigers en liten tur. Der følte Doc seg trygg på å stoppe, for i svigerfars garasje er det mye rart. Og svigermor hadde nybakte solskinnsboller på lur.

Her ble vi sittende litt før Doc bestemte seg for å gjøre et mislykka forsøk, batteriet var selvsagt flatt igjen. Svigerfar rusla ut og fant frem ladekabler og litt diverse, blant annet kontaktspray, før han kom inn igjen. Vi satt i stua da det brått hørtes et smell utenfor, og svigermor kom løpende fra kjøkkenet; «Bilen brenner!» Den som raskest tok beina fatt og løp ut med pledd var svigerfar, eg har aldri sett han så lett på labben før! Fra vinduet kunne vi se røyk og en Doc i full stripping på plenen.

Svigermor væta klut da Doc kom løpende inn og heiv hode under vann. Da han retta seg opp fikk vi se at hele hårfeste hadde flytta seg flere cm bakover, og han hadde masse bittesmå krøller i lugg og bryn! «Dæven, den eksploderte!» stotra han frem lettere sjokkert. «Hva?» sa svigermor og eg i kor. «Tenkte ikke på at det var gass fra kontaktsprayen i lufta da det gnistra fra pluggen, det smalt jaggu rett på mæ!»

Spørs om resten av manken ryker i kveld da!

Jepp, gassen hadde eksplodert bokstavlig talt rundt hode på Doc, men heldigvis redda han øynene med lesebriller fra Nille. Ikke første gang denne karen brenner seg. Ser riktig nok solbrent ut og med manke som en ullgris, men ellers er han i god behold. Det er også Rolls’n, og jaggu fikk vi start etterpå. Turen hjem gikk rolig og lattermildt for seg, for man kan ikke annet enn le av all den uflaksen den gutten pådrar seg. Han vet jo faren ved dette, men alt skulle bare skje litt fort nå.

4 kommentarer

På bygda / DIY, Typisk Doc&Dask04.04.202304.04.2023

Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

1 kommentar