Puslespillet lå klart da eg sto opp i dag. Tassen vekka meg som vanlig, ved å komme rett fra tur med iskald snø i pelsen, opp i senga for å sleike meg i nesa. Han hoppa rundt i senga som en gal for å få meg på beina, for han vet hva som venter hver morgen når vi er hjemme. Doc hadde nemlig satt egg på koking, og Tassen får alltid rester!
Formiddagen gikk med til husarbeid, mens Doc dro på handling og var litt ute i garasjen. Joggebuksa satt løst og ledig, mens håret satt stramt i en rotete knute på toppen. Nok en helt vanlig pandemilørdag hittil.
Det kom derfor som lyn fra klar himmel da Doc på ettermiddagen utbrøt «Får vel ta meg en dusj og pynte meg da, så kan je lage biff til oss!». Jøss, eg ble satt ut og spurte hvorfor han hadde ombestemt seg, og svaret burde være en selvfølge, han hadde ikke flere reine joggebukser.
Lite visste han at like før han gikk i dusjen bretta eg sammen ei nyvaska joggebukse, men valgte nonsjalant å holde helt kjeft om dette. Og dette har han ingen aning om før han leser det her! Nå har vi da altså spist biff i litt penere klær, og eg har til og med sminka bryn og vipper. Og puslespillet? Det forblir uåpna ut kvelden, for nå har eg funnet meg et glass vin!
