Trenger vel ikke skrive flere ganger at Tassen vekka meg med våt snute inn i nesa eller i øye, for det er hverdagskost som de fleste nå har fått med seg. Frokostrutinene er også gjentatt til det kjedsommelige på denne plattformen, men i dag ble det faktisk ikke egg. Grunnet dårlig matlyst hos min medsammensvorne tok eg bare en Gorby, og etterhvert trua Doc ned noen brødskiver.
Innenfor disse fire veggene har det vært en ufattelig lat dag. Eg har ikke engang gidda å strikke da det byr på hjernetrim nå som eg må begynne å felle av. Doc har vært fyrbøter så sjokoladen i skapet nesten smelta, og han lagde noen freshe burgere med mye feitende tilbehør til middag. Deilig! Selv var eg så dum og satte på ei maskin med ull, som eg deretter måtte henge opp.
Siden det har skjedd minimalt å skrive hjem om i dag tenkte eg å ta opp en annen sak da. Noen husker kanskje et kallenavn eg fikk for noen år siden, doet, fordi eg skriver doesi. Altså eg skreiv poesi mens eg satt på do, og nå har eg gjort det igjen. Noe som ergrer meg er at selv om ramma kan med en enkel bevegelse løftes, så er det likevel litt utfordrende for noen.
På jobb og på offentlige dasser har det null å si om det er en figur med skjørt utenpå døra, det er likevel fler med XY kromosom enn XX som bruker damedassen. Heldigvis er det mange steder sprit så man kan desinfisere ramma, men det er likevel nasty. Det må da være flauere å bomme enn å sitte, og vi ser jo hvem det er som kommer ut av båsen. Så her er dagens doesi rykende ferskt rett fra skåla:
Ta en ekstra titt
Kanskje du har søla litt?
Snoppen er mulig for kort
Ta papir og tørk det bort
Ingen vil sitte i pisset ditt
Sett deg gjerne ned
Du sitter jo helt i fred
Slapp av og la det renne
Prostata har godt av å kjenne
At det fosser jevnt avsted
