Det var en noget bedre dag på jobben i dag, dog eg nøt noen forbløffende Paraceter underveis. Dessuten hadde eg brukt litt av med DENNE for å se litt mindre dautrøtt ut, absolutt gull verdt. Med litt skravling med kolleger vekselsvis med podcast på øret gikk dagen unna. En rutine eg nå driver og legger for vane er å ha med lunsj. Ikke bare unngår vi matsvinn, men det er jo litt artig å ha noen kroner å rasle med når bilene begynner å bli dehydrert.
Etter jobben følte eg meg ordentlig rik. Eg måtte ha litt suppe på Forden, ja, for ellers kan eg vel egentlig bare drite i å dra på jobb. Da eg sto der og bonkra titta eg litt rundt, eg sto mutters aleine mens alle bare fliste raskt forbi med nervøse stirrende blikk på pumpeprisen. De tenkte sikkert at eg hadde ræva full i penger som kunne tanke for 23 kr/l, mens i virkeligheten er eg bare litt blåst som ikke fylte søndag da det var 20 kr.
Hjemme var Doc travelt opptatt med bobilen, så eg fyrte i hop ei kyllinggryte på forunderlig raskt og enkelt vis. Etter mat måtte eg bli med ut, han skulle ligge under bilen og banke løst noe greier, og ville da at eg skulle sitte jekkvakt. Som om eg hadde fått løfta bilen av hvis den datt ned. Jaja, litt falsk trygghet hjelper jo på sett og vis det også. Bobilen skal på EU kontroll snart, så Doc har virkelig gitt den mye kjærlighet de siste dagene.
Eg satt der eg da, på en oljete hagepute på grusen, som en treåring og titta på steiner med fine farger. Er begrensa hvor underholdende det er å se på en jekk, men eg fikk avveksling da Doc ba meg finne en skrallenøkkel. Eg kom meg jo ikke opp derfra da vettu, satt og vugga frem og tilbake for å få fart, for alt under navlen svikta. Eg var nok mer rammeskeiv enn den jekken. Opp kom eg omsider, og Doc fikk verktøy til å fullføre jobben.
Tilbake i sofaen tvinga eg ned en paralgin forte, og den kan nok forklare min noe mindre sofistikerte skrivestil i kveld, mens Doc valgte seg en Paracet. Ikke i form enda han heller nei. Vi hadde planer om å kose oss med Truls og Hellstrøm, men den måtte nok vike. Dronning Elisabeth hadde gått bort i ettermiddag, og siden hun var ei beintøff dame som gjorde store inntrykk på hele verden kan vi forstå at hun nå fikk mye TV-tid. Hvil i fred du store vesle flotte dame.