Dagen starta med panikk i halvvåken tilstand. Hørte leieboeren trampe hurtig ned trappa, etterfulgt av klikket fra låsen på badet. Hadde eg sovet for lenge og spolert min sjanse til å komme tidsnok på jobb? Neida, hun skulle bare raskt innom før eg sto opp, så dette gikk strålende det.
På jobben starta eg bra med kaffe, det var mye å gjøre, så bare å sette i gang. Nå gikk det ikke lange tida før utmattelsen kom snikende tilbake, og eg måtte bare ta det helt lugnt. Kanskje feil å si, men heldigvis skulle eg til kardiolog, og måtte da reise fra jobb kl 12. Det var helt greit, for eg hadde ikke stort mer å gi. Men lite visste eg om hva eg skulle gjøre hos kardiologen!
Kom inn der med en gang. Fikk beskjed om å strippe på overkroppen og legge meg på benken, hvor eg fikk på meg masse nye pads med elektroder. Her skulle ny EKG måles, samt en ultralyd av hjerte. Greit nok. Men deretter skulle eg inn på neste rom, og her sto ergometersykkelen. Panikken grep meg der eg sto med daiene i fritt fall, full av pads og elektroder.
Jada, du gjetta riktig, ikke bare måtte eg sykle, men eg måtte gjøre det med alt over beltestedet hengende som en seig gelé på fjerde dagen etter barnebursdag, mens eg trakka som gal for å holde tempo og få opp pulsen. Måtte naturligvis sykle i baris for å ikke forstyrre elektrodene. Utmatta fra før, men et kne og ei hofte som svikta trødde eg som om eg skulle vinne Birken.
Da kardiologen sa han hadde alt han trengte var eg sikker på eg hadde sykla i tre kvarter, men ifølge klokka mi hadde eg holdt på i hele 9 min. Jaja, trim er trim, tenkte eg mens eg fikk dommen. Hjertearytmien har ikke blitt noe verre, den er stabil med unntak fra en liten reaksjon på vaksina, hvilket alt har gått over. Eg gikk ut derifra med ny info om hva eg burde holde meg unna; kaffe, energidrikk og snus! Godt eg ikke drikker energidrikk da…
