Du aner ikke hvor hardt eg gleder meg til helg nå! Og selv om det høres merkelig ut, så ser eg frem til mandag også. Ikke for jobben nei, men eg skal inn på Ahus og få neste dose medisin. Nå gidder eg ikke være sliten og ha vondt lenger, lei av å være sykemeldt også, så eg skal sørge for å få en samtale med lege mens eg er der. Når dette rustne skroget knapt nok fikser fire timer på jobben bør det være rom for bedring.
Etter jobben sto eg for middagen. Det vil si, kjøttkakene eg tok opp fra fryseren i går var rester fra tidligere, de lå alt i saus og trengte bare varmes. Eneste eg trengte gjøre var å lage potetstappe og ertestuing. For å lure grønnsaker i barn og vrange menn kan man mose ei gulrot eller to sammen med potetene. Klarer de å pirke det ut fortjener de å få slippe! Ellers har vi gått fra hermetikkerter til frosne erter til ertestuingen, og resultatet er som natt og dag. Til og med Doc sa det var godt!
Etter middag tenkte eg å få fullført et nøste til på denne kjolen da, men i det eg satte meg med pinnene i henda slokna eg tvert. Tror eg må ha sittet sånn og sovet i over to timer, men det som imponerer mest er at Tassen ikke har prøvd å få tak i garnet. Han er nemlig halvt katt og elsker garn, han har forresten også litt kattete personlighet. Men da eg våkna var det såre enkelt å begynne strikkingen, eg satt jo alt klar med pinnene, og nå er snart nøste nr fem tomt. Håper bare å få tak i noen nøster til…
