Til deg med dødsønske

Eg er en person som sliter med å få sove om kveldene, ikke for noen annen grunn enn at eg er ultra B-menneske. Når man da har lagt i en time og veksla mellom å stirre i taket og på tlf, før man endelig siger sakte inn i drømmeland, og da bråvåkner fordi noen bruker Lundsletta til dragrace, da blir man frustrert!

Skjønner det frister, men vær så snill å la være. På motorveien like ved kan du kjøre i 100, mens her er det 60, 70 og 80 sone.

Hørtes ut til å være en billig rånebil med hull i potta, men den føyk forbi i bortimot 200 fra lyden å bedømme. Lundsletta er lang, men likevel tok det ikke mange sekundene. Der ble eg liggende lysvåken igjen, men i stedet for å stirre funderte eg på hvordan vi kan få en fotoboks ca midt på sletta. Er nemlig ikke første gang noen tester farten her, dette er ei velkjent slette for disse gærningene, det skjer ofte og til alle døgnets tider. Med både bil og MC.

Denne kua har selv vært kalv, og det er gjennom erfaringer som kalv eg har lært hvor sjukt idiotisk det er å kjøre så himla fort. En av mine beste kamerater i ungdomsåra gjorde nettopp det, og han er dessverre ikke lenger blant oss nettopp av den grunn. Han kjørte mye og var en dyktig sjåfør, likevel er det så forbanna lite som skal til når man kjører fort. En liten forstyrrelse var nok. Og eg har flere bekjente som har mista livet på samme måten, det er ikke kult.

Skal du på død og liv (bokstavlig talt) kjøre så fort, gjør det på ei bane, eller et sted hvor det står folk klare til å hjelpe når du krasjer, så eg slipper å være den som må ringe nødetatene fordi du ligger klistra utover asfalten utenfor her. Du skjønner det at selv om eg er forbanna på dere som kjører så fort her blant både katter, bikkjer og barn, så ønsker eg dere ingen ting vondt, eg vil bare at det skal være trygt for både oss som bor her og dere som kjører her. Kom heller forbi i cruisefart med god musikk på dagtid, så skal eg vinke og smile om eg er ute!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Tass med magasjau, nesten påkjørt!

På an igjen i dag, var noe enklere å dra på jobben i morges. Det ble selvsagt noen ekstra pauser, men eg fikk faktisk gjort mye likevel. Kaffe og muffins kom godt med, og etter lunsj kvikna eg bra til selv om eg spiste alt for mye. Nå begynner tilstanden å stabilisere seg litt bedre igjen, normalen er i anmarsj.

Liker at formen er stigende!

Etter jobben dro eg innom Kløfta en kjapp tur, eller kjapp og kjapp, eg havna bak en bil som synes det gikk fort nok i ca 15 km/t under farsgrensa både i 80 og i 40. Kom i alle fall trygt frem. Dro så hjem og var klar for middag, men Doc var enda mer sliten enn meg, så det ble bare ostesnitzler. Godt nok. Det er faktisk undervurdert når eg tenker meg om.

«Det va’kke meg da muttern…»

Men Doc oppdaga noe rart under stuebordet, der lå det en åpen pose Smash, og ingen av oss kunne huske å ha kjøpt det. Eg sendte snap av den til leieboeren, hvilket ga henne et ørlite snev av panikk. Den hadde nemlig et helt annet formål enn aleine hjemme-kos for Tassen.

Da eg skulle gå med Tassen holdt vi på å bli kjørt ned av en på to hjul, tror ikke eg lyger om eg estimerer farten til 250 km/t. Greit det ikke er nødvendig å ligge langt under grensa, men så mye over er ikke akkurat bedre. Eg rakk ikke engang vise fingeren før han var borte, og denne sletta er lang. Skulle det være noen politibetjenter som kjeder seg er de hjertelig velkommen til å ta litt forebyggende arbeid, eller gjerne øvelser her, for dette er ikke akkurat første gangen.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top