Ingen av oss var gira på noe frokost i morges, men det stoppa ikke Tassen fra å komme opp og vekke meg med et tungekyss i nesa. Han skulle ha mor på føttene, og da er det ingen bønn vettu, bare å få tak i morgenkåpa og loffe ned trappa. Tassen sto igjen og venta på far, er for skummelt å gå ned igjen selv. Vi ble bare sittende og sløve ei stund, helt til Tassen påpekte at vi hadde passert frokosttid med god margin.
Doc tok seg noen skiver, mens eg bare dytta i meg noe pålegg før eg hoppa i dusjen og tok på denne HER bh’en. Eg hadde legetime og tenkte det var best å være nyvaska og se ok ut i tilfelle det skulle lyttes på lunger og diverse. Pussa selvsagt tenna også, hvilket er fast rutine uansett. Så stakk eg til legen.
Måtte møte opp med munnbind og vente utenfor, da eg ble henta kom eg rett inn på isolat. Lettere bekymra satt eg der da, og venta på legen. Tok jo selvsagt litt tid pga ferieavvikling, men da han omsider kom undersøkte han det han kunne undersøke. Vi prata litt om tilstanden min, han sa det var veldig typiske tegn på long covid, at eg ikke lenger var smittsom, og bekrefta vel egentlig det eg visste.
Medisinen som vanligvis brukes mot dette er en oransje diskus som ligner på ventoline astmaspray, men den tåler jo selvsagt ikke eg pga hjertefeilen eg har. Dermed må dette faktisk bare ventes ut, og eneste eg fikk var en sterk hostesaft, samt grei beskjed om å ikke anstrenge meg. Presser man lungene kan det bli mye verre.
Nei da gjenstår nye late dager da. Vi skal egentlig på tur i helga, men pakka i bilen og dro i dag. Nå skal vi møte mamma og pappa, for hva er vel egentlig bedre enn å ha foreldre i nærheten når man ikke er i form? Etter å ha reparert turboslangen bare én gang, og stått i samme ferjekø på to avganger pga ras, er vi snart fremme der vi skal møte de.
