Så! var det på an igjen, ja for sånne bloggere med full jobb er det ukestart med tidlige morgener og kalde biler. Så fort klærne var på og Tassen var ferdig på do kjørte eg ned til Ahus, denne gang bare for å avlevere prøver, og etterpå rake vegen opp igjen til jobb. Allerede da oppdaga eg at det minka på Dieselen, men ville ikke være lenger borte fra jobb enn nødvendig, så eg utsatte fylling.
Det var da eg skulle kjøre hjem fra jobben at problemet oppsto. Det lyste i dashbordet med en gang, og ved siden av sto antall km eg hadde igjen å kjøre på den skvetten som var igjen. 59 km, det skulle holde langt. Med vel viten om flere bensinstasjoner på vei hjem, satte eg Forden i drive og løyste fra. Rett oppe i første kryss flakka blikket mitt ned på dashbordet igjen, nede i 50 km nå, og det bare etter 800 meter!? Vel, eg fikk ta det rolig videre.
Ved første bensinstasjon var det tjåka fullt, bilene sto som pinn i kuskit i kø. Eg tok sjansen på å kjøre videre, selv om eg var så nervøs at eg kunne trengt ei sånn HER. Doc hadde meldt at middagen var i gang, og det tordna greit i buken. Litt videre var telleren nede på 43 km, rart hvor små kilometerne blir når man er på reserven, må være mannfolk som har kalibrert dette. Kanskje like greit at det var mye kø, for da gikk det rolig, og eg kunne rasjonere den skvetten eg hadde igjen.
Omsider kom eg til siste mulige fyllepunkt. Skiltet ved veien kunne friste med diesel til 14,79 kr, noe som visst nok er lavt i disse dager. Dermed var det også kø her. Åtte biler sto før meg, men nå var eg nede på 40 km, og med så korte kilometere måtte eg fylle en slant. Heldigvis var de åtte bilene fremfor meg bare noen søte små eggeskall med tanker som ikke får fylt ei pampers engang, og dette fordelt på to pumper, så det gikk jo unna.
Så var det min tur da, og her viste prisen 13,69 kr. Han bak meg så litt skeptisk ut da denne svære Forden skulle få suppe. Med 80 liters tank, som alt var på reserven, hadde han rett. Eg begynte å fylle omtrent samtidig som bilen på den andre pumpa. Den bilen ble ferdig, og neste kom til. Den ble også ferdig, og en tredje kom til. Eg sto fortsatt og fylte, og prøvde å smile hyggelig til sjåføren bak, han så forståelig nok litt utålmodig ut. Da den tredje bilen på andre pumpa var ferdig, klikka det fullt også på Forden. 74 liter sto det i displayet på pumpa eg brukte. Da først fikk eg se et smil bak meg. Om han gliste fordi dette ble dyrt for meg, eller fordi han endelig skulle få suppe, det vites ikke, men eg kunne kjøre glad og lykkelig hjem med til sammen 80 liter fossilt drivstoff på Forden.