Så fikk vi da endelig se en vakker solnedgang rett i havet utenfor Godøya i går kveld, men det var på bekostning av flere ting gitt. Da vi sto opp i dag var vi nesten tom for snus og brus, og dassen var så og si full. Bare plass til at vi kunne tisse, så surra eg et sånt HER i håret før vi hasta videre for både påfyll og tømming, tok meg ikke tid til børsting eller særlig fjelging i dag gitt.
Etter å ha kjørt langt om lenge og lenger enn langt, kjørt melkerute fra sted til sted, begynte det å gå opp for oss at fast dotank kanskje ikke er så praktisk. Er mange tømmestasjoner, men de vil bare ha spillvannet i bakken, og kloakken skal helst være i kassett som tømmes oppi et slags kar ved siden av.
Der kommer jo ikke vi til når vi har spjeld under. Og joda, vi har en ekstra kassett på 60 liter som vi kan tømme over i, men fy så mye griseri og søl det er da!
Det ble kraftig frustrasjon, og like før vi avslutta hele ferien. Likevel var eg ikke helt klar til å gi opp, og etter å ha spurt fem steder mellom Godøya og Valldalen fikk vi til slutt tømt vår 60 liters septiktank i Valldalen. Det viser seg at flere offentlige tømmestasjoner har både kloakk og spillvann i samme rist i tillegg til kassett ved siden av.
Resten av dagen er beskrevet av Doc, for nå hadde han noe på hjertet;
Etter mange timers kjøring, og noen brente bremser seinere kom vi endelig frem til en camping med plass til en liten bil. Vi rigget oss til og hadde starta på maten. Da legger det til en båt med hund til brygga, hvor hunden hopper i land å løper av gårde som om den hadde jævelen sjøl i ræva inn på campingplassen.
Eieren gikk rolig etter å ga egentlig litt faen. Det er barn og voksne på sånne plasser som kan ha dårlige opplevelser med lausbikkjer. Hvis du ikke evner å skjønne det, og i tillegg har så jævlig dårlig kontroll på dyret må du da for faen meg setta på båndet før du kommer inn til brygga. Det gikk jo ikke likere enn at bikkja kom i full fart mot Tassen, som selvsagt sto i bånd lenket til felgen på bobilen, og det vart et helvetes leven.
Da fyra Doc’n seg opp noe jævlig, og brukte en helvetes kjeft på tullingen som eide dyret. Fikk da forklart’n at han fekk ha utysket sitt i bånd. Han sa at bikkja spratt bare i land, men faen a gett sett på båndet før du legger til land! Itte så vanskelig det, vel spesielt hvis du har null kontroll på dyret, noe som var helt klart denna figuren ikke hadde.
Doc’n ble nok litt redd for att bikkjene skulle skade hverandre, og holdt på å kaste eiern på sjø’n. Så igjen pass bedre på bikkja di, spesielt på plasser med mye andre hunder, unger og andre som kanskje ikke liker eller er redd fo hunder. Og ikke kom og si at den er så snill så, for det har du pokker meg ingen garanti for. Ikke sikkert andre hunder er det heller!
