Siden eg denne uka er tilbake i 100% på jobb igjen, var det litt ekstra godt å ta helg i dag. Har gleda meg i hele dag til å komme hjem og slenge ræva på sofaen, for det er jaggu meg fortjent. Grunnen til at energien min er tilbake er to ting; ny dose medisin sist uke, og eg har begynt å ta Sanasol. Tro det eller ei, men den virker.
Nok om det. På vei hjem satt eg i Forden og funderte på hva denne helga ville bringe. Vi savner jo å kunne samle hele gjengen for en dram, eller å reise utenlands, som sikkert hele resten av landet savner. Vel, noen fortsetter nok som før, ellers hadde vi vel ikke hatt så mye smitte. Men uansett, det har vært et ganske så livløst halvår bortsett fra camping i sommerferien.
Da eg kjørte inn på tunet her var det plutselig ikke plass til å parkere Forden der eg pleier parkere den. Der sto det nemlig en bobil, og da eg gikk inn var det ei heller plass til å parkere meg selv langflat på sofaen, for der satt det gjester. Muttern og fattern var altså på plass igjen. Greit, eg kan ofre liggestillingen min i dag for foreldrene mine, de hadde tross alt med potetgull og sjokolade. Og ja, så er det jo selvsagt koselig at de bare dukker opp her i ny og ne.
Morgendagen byr til og med på enda mer spenning, da skal vi på vift igjen. Det blir om mulig sesongens siste lufting av vogna, egentlig en litt vemodig tanke, men desto mer moro skal det bli! I morgen forteller vi hvor turen går, og hva vi skal gjøre der!
