Ikke akkurat i storform, men det gikk bedre å komme meg på jobben i dag. Foruten at eg holdt på å gå på en smell i kantina har dagen gått greit. Det var fish & chips til varmmat, og du dæven som det frista, men det er gluten i paneringen, så det blei en god salat. Kanskje like greit, så passer denne HER hele sommeren. Da eg skulle hjem stakk eg først innom butikken og fant endelig glutenfrie hotdogsbrød, burgerbrød og fiskepinner!
Men da eg kjørte videre ble det litt for spennende for min del. Kom kjørende i 60 sona og tok det lugnt. Eg holdt jo fartsgrensa eg, men her på Øvre Romerike er 60 sona eneste stedet folk ikke kjører i 60, så bak meg var en overivrig sjåfør på to hjul. Han lå og pressa så nært hekken at hadde eg toucha bremsepedalen en aning hadde eg brått hatt en fortumla kar på planet.
Helt plutselig, rett før en sving, med møtende trafikk, der dro luringen rett forbi. Eg hold pusten og så for meg verst tenkelig scenario i noe som føltes som et skuddår, helt til los intelligentos rakk å sneie fronten på møtende bil for så å legge seg inn og forsvinne i det fjerne. Mulig eg blander dagene at akkurat dette var i går, men har man så sjukt hastverk at man må ta sjanser i et strøk med mange barnefamilier burde man dra tidligere, eller kanskje parkere for godt.
Med hjerte på vei ned fra halsen putra nå eg og Forden videre. Pulsen var tilnærma normal da eg svingte inn på siste strekket hjem, og eg satt der med et flir om munnen til Stå opp podcast, ante fred og ingen fare. RÅDYR!!! Sto på bremsa så dekka hylte! Sjekka speilet, ingen bak som kunne smelle i meg, så frem, rådyret snudde i veien og løp tilbake i skogen. Sjekka klokka, puls i 176.
Rulla forsiktig videre, for det kommer ofte fler. Da eg var sikker kjørte eg bare rett hjem, fikk varene på plass, og slang meg på sofaen. Doc hadde middagen klar, og eneste plikt eg hadde igjen for dagen var å gå tur med Tassen. Den ble lang og bedagelig.
