Den ufordragelige flua fant omsider vinduet, for i natt var det bare snorkinga og hostinga til Doc som forstyrra. Eg lå og håpte på at Tassen skulle være like sein i dag som i går, og det hadde han helt sikkert vært hadde ikke tlf til Doc ringt før kl 7 i morges. Det var Rype og Anne som var på ferie og lurte på hvordan det sto til med oss.
Vi er jo fortsatt tungpusten og full i smerter begge to, men fant raskt ut at det kunne være like greit å sitte i en campingstol med venner, som å sitte hjemme og glo i veggen. Vi slapper mye mer av når vi ikke er hjemme med tusen gjøremål. Dessuten ville Doc teste om turboen holder nå, så vi ble med de videre til Montebello i helga.
Joda, turboen holder den, men verre var det med dette styrtregnet som kom i formiddag. Det klarte å presse seg gjennom AC’en igjen. Ja det er jo klart, når en ting endelig holder må det være noe annet. Tradisjon det her vettu. Doc måtte til å tette den igjen, så nå tror vi den holder, men du må gjerne krysse fingrene og banke i bordet og alt det der. Og nei, ikke be oss kjøpe ny bil, vi liker denne vesle gamle røveren.
Da vi kom frem var det en utålmodig Tass som grylte for full hals, han ville svært gjerne på dass. Nå møtte vi neste utfordring, for vi har glemt halsbåndet hjemme. Doc klipte opp en stillongs, eg tredde en nøkkelring på, så knøt vi det rundt bikkja, og vips nytt halsbånd! Får duge til i morgen, da lusker vi oss muligens over grensa og handler litt.
