Pinlig uhell under trefelling…

At det er bivirkninger i disse medisinene finnes der ingen tvil om her, men det er ikke noe farlig. Sto opp i dag etter lite søvn, og væromslaget får mesteparten av skylda da Doc også var litt svimete. Her i Costa del Autoimmun er vi godt synkronisert hva været angår, så frokosten måtte la vente på seg i morges. Ingen av oss gadd styre med noe, men gleden var stor da vi kom på kjøpepannekakene i kjøleskapet.

En usunn, men god frokost ble dermed inntatt i form av pannekaker med syltetøy, etterfulgt av en pust i bakken i sofaen. Helt til Doc kom med sitt geniale forslag; næææh, skal vi høgge litt ved da eller? Off, joda, vi burde vel det, responderte eg. Utfordringa var bare magen, den reagerer på medisinen med både knip og noen ekstra doturer, så dette kunne bli spennende.

Største stokken måtte vi dra opp med Forden da ingen av oss ville ofre ryggen. Greit med ordentlig bil da!

Vi gjorde oss klare, tok to tre ekstra turer på dass, hadde kakao på termos og stakk. Det var jo et nydelig vær da, -3 og skyfri himmel over tåka. Tåka letta jo litt innimellom, slapp liksom frem sola for å varme oss bittelitt da vi tok pauser. Rett og slett en perfekt dag å hogge ved på. Det var vel egentlig bare denne magen som var litt tvilsom, men eg tok meg ikke tid til å bekymre meg for det.

Etter et par timer hadde vi fått ned 12 trær, kvista de og kappa i stokker. Effektive som få vettu. Doc kappa og eg bar bort kvist, det gikk jo som en lek dette. Det var bare ett tre som holdt på å treffe meg, og da eg hoppa unna så eg at Doc også måtte kaste seg til side ved stubben, fordi treet spratt litt. Det var da det gikk gale. Turte ikke nevne noe for Doc, og håpte han ikke skulle merke noe. Vi gjorde oss ferdig og dro tilbake.

Hardt arbeid krever pust i bakken med sola i nakken.

Tassen var helt tulling i bilen, måtte sikkert på do han også. Eg tilbød meg å gå hjem med han, sånn for å unngå å bli oppdaga selv. Det var nok lurt, for Tassen måtte ordentlig på do han også. Hjemme gikk eg rett på dass, men der vitna det da ikke om noe uhell? Hadde det bare vært luft? Jaggu! Heldig med den gitt, derfor Doc ikke hadde merka det ja! Godt å få føle på litt flaks også. Og ut på kvelden kom vi på kakaoen vi hadde glemt, men den var jaggu brennheit enda, så da fikk vi varmen i oss også!
Flere bilder ligger på Instagram!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top