Dagens etappe!

Dette er sånn egentlig gårsdagens innlegg, eg bare rakk ikke poste det før eg sovna…

Det var ikke så aller verst å våkne opp uti havgapet, ja altså på Atlanterhavsveien. Nattens regn hadde friska opp lufta og gårsdagens sommerlige 20 grader var nå 14. La gå, vi skulle videre, måtte bare fjelge oss først. Må si dusjen i denne bilen er gull verdt, spesielt etter vi skjønte at man kunne justere dusjhode så vi fikk mer enn duskregn i kabinettet. Eg rekker til og med få gnidd inn og skylt ut både sjampo og balsam, hvilket var glemmesak i gamlebilen.

Stilt og rolig, bare natur og hav, det er rekreasjon!

Vi la fra fullstendig uten mål og mening. Joda, vi er på sett og vis på vei hjem, men vi har planer i område til helga, så da sparer vi den dieselen på å bare surre rundt oppi her. Skal nevnes at eg hadde ett ønske for dagen, å få tak i noen undikker så eg kunne sluntre unna klesvasken noen dager til. Snill som Doc er lukeparkerte han på kaien i Kristiansund, sånn at eg fikk rast fra meg litt på senteret der. Det ble også DENNE til meg, og noen nye boxere som takk til Doc for 20 min shopping.

Ble også tatt ferge i dag, denne gang over til Halsa som ikke ser så verst ut tross sine troll. 

Neste stopp skulle bli for å handle mat, men i dette potetlandet er ikke butikkreklame langs veien er lov, så man ser ikke kolonialen før man har passert. Det skjedde nå, vi peisa rakt forbi, men da det i tillegg sto en så og si helt lik bobil der måtte vi snu. Vi fikk raskt kontakt med de, og vi titta inn til hverandre så vi kunne sammenligne. Ikke alt vi forsto av det de sa, men de så da jaggu spørrende tilbake på oss noen ganger. Det var et trivelig par fra Danmark.

Du ser oss til høyre i bilde, helt nede på kaien.

Etterpå avgjorde Doc en retning, vi fant frem til en koselig camping med frisk sjøluft og nye 20 grader. Her var vi en gang med gamlebilen, og visste dermed hva som venta. I fjæra ligger tang på tørk, motordur fra båter høres i det fjerne, og måkene kjemper om noe fersk fiskeslo. Doc lagde en fantastisk biffmiddag med poteter og grønnsaker, og desserten ble en is med havet som underholdning. Da knotten overtok hagen gikk vi inn og skalka alle luker.

Snap / Insta

Til sengs med Hilljacks!!!

Jess, ingen tvil om at siste døgnet har vært interessant, i alle fall for undertegnede, gemal, og reisefølge. Som den observante leser fikk med seg sto vi hos Connie og Tore i natt, ja altså, Karina, Ståle, William og meg er «vi» da. Ståle kaller tunet Mjølkeruta camping. Det må være en av de triveligste stedene eg har campa, for her ble vi servert is, jordbær, kjeks, godterier, og alt annet som kan tenkes å være godt til nettopp is.

Det ble naturligvis en grei dose skravling, som er naturlig når likesinnede møtes. Alt annet ville vært unaturlig. Lokasjonen var Fevik, ikke lange kjørestykket fra Kjevik, hvor vi skulle møte Doc den påfølgende dag, i dag ja. Eneste som gjensto først var ei natt. Selv så åpen og allsidig eg anser meg selv, så finner eg det merkelig å i voksen alder skulle sove hos andre, og nå til og med i en bobil.

Jepp, jenter 12 år på leirskole!

Joda, de hadde flere senger, men de var også flere personer. Vi snakker vokalist og gitarist i Hilljacks, samt sønnen/minijacken, og da får undertegnede bittelitt prestasjonsangst når eminente artister skal lytte på unotene i min dur fra indre nesehule, også kalla snorking, og eventuell fjerting. Eneste eg husker eg angra litt på i går må være den forbannet gode kålstuingen til kjøttkakene. Vel vel, eg lot det stå til, det var dette som måtte til for å hanke i land en ny brukbar bobil!

Ståle og William la seg baki senga, mens senkesenga i front ble dedikert til Karina og meg. Joda, det eg frykta skulle bli merkelig ligna mest på leirskole for 12 år gamle jenter, til Ståles store frustrasjon. Vi fnisa og lo, skravla og tok selfies, og etter eg fikk masa meg til sikkerhetsnettet sovna vi begge to! Ja, det så litt skremmende ut å falle ned på det bordhjørnet.

Tenk at vi for en gangs skyld hadde litt flaks??

6.30 våkna eg i morges. Full i flatulens og det som verre var! Med kålstuingen i bakhode fikk eg dratt over meg en genser, lurte et bånd på Tassen, og loffa ut i all stillhet! Endelig kunne eg slippe løs vinden som kålen hadde brakt på meg! Dette gikk over all forventning, og brått var alle oppe og klare.

Sett noe så flott a gitt??

Vi kunne kjøre og møte både Doc, og selger av vår nye bobil. Gjett én gang om eg var spent. Turen gikk egentlig fort, Ståle sin fot er litt tung, og brått lyste en 2006 Hobby 600 mot meg. Dæven for en bil! 14 år nyere enn den gode gamle, en god del bedre plass, og hakket bedre komfort. Eg lover å dele flere bilder i morgen, nå skal eg sove i vår «nye» seng!

 

Snap / Insta

En epoke er over

Dagen starta som feriedager flest. Doc lufta Tassen, etterfulgt av at Tassen vekka meg med et ordentlig snutekyss. Når han vekker mor nytter det ikke å dytte han unna for å sove mer, nei, da skal det hoppes og herjes, dyna skal ristes, og nebbet går i ett bankende kjør. Han skal ha mor på føttene fortere enn egen skygge, for vi må ned og få i gang dagens første måltid så Tassemann kan tigge til seg smuler!

Formiddagen gikk med på å gjøre så lite som mulig på lengst mulig tid, så det var nummeret før den klesvasken måtte fått en ny runde før oppheng da eg omsider mota meg opp til å ta det. Og ut på ettermiddagen fikk vi en mld som gjorde oss begge litt rar i magen. Vi visste det ville komme, det var jo egentlig det vi håpa på, men likevel rørte det noe i oss.

Min aller siste selfie med godbilen, litt vemodig bare…

I nesten to og et halvt år har vi kosa ræva av oss, hatt så enormt mye moro, og ikke minst skapt minner. Både morsomme, rare, irriterende, slitsomme, men også veldig fine minner. Vi har hatt oppturer og nedturer, sprengt turboslange og brent bremser, men også fisketurer og familieturer, festligheter og treff med venner. Men nå er en epoke over. Mld vi fikk var «om den ikke er solgt tar vi den, kan hente i dag».

Jepp, en fin familie var klar og ville kjøpe den skjønne grønne. De har i kveld vært her, vi har signert papirer, skrevet salgsmelding og ordna alt. Og ja, selvsagt skravla litt da, vi er da sosiale vesener. Må ærlig si eg fikk en liten klump i magen da de dro avgårde med The Griswolds, men samtidig er det en trygghet at akkurat de kjøpte den, for de kommer til å ta godt vare på bilen. De var nok minst like glad som det vi var den dagen vi signerte. Vi ønsker de lykke til med godbilen og håper de kommer til å kose seg minst like mye som vi har gjort med den!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top