Dette glemmer vi ikke!

Dagen i dag var litt som de to forrige søndagene. Vi sto opp og rydda og vaska etter oss på hytta, det var igjen tid for hjemreise. Forskjellen var at det sto to bobiler med folk utenfor, og i hytta var vi ikke aleine, svigermor og svoger var jo der. Oppgaver ble fordelt, og ryddingen gikk fort unna, og alle skreiv noen ord i hytteboka.

Neida, var ikke så verst på toppen, bare veldig kaldt

Denne helga blir nok ikke glemt med det første, det har vært topp hele veien. Og de ti min humøret mitt ikke var helt på topp, sto vi på en topp, i sludd på Høgtind. Ellers har det aldri skjedd før at vi har hatt livemusikk av store artister på hytta, men i går fikk vi det. Karina og Ståle dro frem sangstemme og gitar og holdt en liten intimkonsert for oss, det var helt nydelig! Passa forresten perfekt til desserten, som besto av Irish coffee.

Vi har også ledd utrolig mye denne helga. I dag var det f.eks ingen som hadde en god hårdag, vi skulle vel hatt sånn HER hele gjengen, men svigermor får nok prisen for dagens mest omtalte sveis. Da verken radio eller nett funka fikk hun skylden for at «antenna» i bakhode tok inn Taiwan og overstyrte det meste av signaler.

Middagen i går gikk over to omganger. Etter topptur og fisketur steikte Karina pølser til alle, og litt seinere lagde muttern fiskesuppe. Vi har også dytta i oss mer enn nok chips og annet snacks, så vi har absolutt ikke lidd noe nød. Når man har gått i fjellet, eller fiska som kara gjorde, skal man jo faktisk ha restitusjon.

Det er kohorten sin det!

Vi tok i dag farvel og klemma hverandre før avreise, og jada, samme kohort hele gjengen, så klem er innafor. Muttern og fattern snudde bobilen sin mot videre tur noen dager, og Karina, Ståle og miniJacken kjørte rett hjem. Vi andre avslutta helga med vår faste stopp på Cadillac Diner, for en prat med Trond og ei heftig kaloribombe, ja altså pannekaker med lønnesirup, sukker og bacon. Det smelter i nebbet! Med det ønsker vi alle ei god uke!

Ut på tur aldri så lite sur!

Gårsdagen ble veldig koselig, vi ble først møtt med et nedblåst skilt hvor Doc hadde skrevet bobilparkering 400,- døgnet! Etterpå ble vi mett og god på rømmegrøt og spekemat som svigermor hadde lags. Det ble jo som normalt litt skravling og moro, og jaggu ble det litt seint på oss damene også.

Det var velkomsten, skulle ha stått ute, men det var blåst over ende

I dag hadde kara bestemt seg for å prøve fiskelykken. Doc, broren, fattern, Ståle og miniJacken var gira på ørret, så de reiste på formiddagen. Vi damene, og bikkjene for å ikke glemme de, satt igjen en stund og mota oss opp. Vi skulle gå tur i fjellet.

Vi pakka oss inn i gode klær, pakka noen sekker med mat og drikke, og kjørte et stykke til dit vi skulle gå fra. Svigermor peikte opp mot Høgtind og sa at der skulle vi gå. Muttern og Karina synes dette var storveis, svigermor har gått der flere ganger, mens eg var til dels skeptisk, men ved godt mot.

Er jo pent på fjellet da, urørt vakker natur

Turen starta i greit vær, det skifta veldig mellom sol, vind og litt regn, men det var ikke noe heft. Dess høyere vi kom, dess kaldere ble vinden, men ingen problem enda. Vi holdt et jevnt tempo, men terrenget var ulendt og sleipt, så eg klarte å snuble skikkelig. Fikk en strekk i korsryggen da eg tok meg for, men var fast bestemt for å fortsette oppover.

Nærma oss toppen med stormskritt, og nå var det kaldt og tungt, og man kunne lene seg tilbake på den sterke vinden. Nå så vi en varde, og eg var helt bestemt på at eg skulle klare å gå opp til den, noe eg fiksa greit. Da vi sto der var eg så kald og sliten, gjennomvåt av regn, og vondt i lårene, og det eg minst ønska skjedde. Det begynte å sludde!

Her skulle vi liksom kose oss… Du ser det snør sidelengs fremfor jakken! (Og ja, Tassen drakk saft)

Altså, tur er nå greit nok det, men i dette været er det pokker ikke koselig. Eg nekter å tro på at noen virkelig synes dette er moro! Eg var så kald på hendene at eg ikke klarte å putte snus under leppa! Utrolig nok lo og smilte turfølget fortsatt, men de innrømte at været var guffent, så vi ble ikke så alt for lenge før vi gikk ned igjen.

Det gikk egentlig greit nedover, men noen pauser ble lagt inn, da ble det jo lått og leven over hvor sliten eg var, og hvor lite koselig eg synes sludd var i august. Svigermor klappa meg på skuldra og var enig i at eg nå fortjente potetgull, og da hun lovde meg et glass vin gikk det radig ned resten.

Damene på «koselig» topptur i surt vær

Tilbake på hytta var det bare å bytte klær, av med vått tøy og på med tørt. Og så kom svigermor med vin som lovd, vi fire damene delte ei flaske mens vi venta på kara. Etter dagens evaluering kom vi frem til at bortsett fra de 10 min på toppen med sidelengs sludd, hadde det vært en veldig koselig og moro dag. Og like etter kom kara tilbake med hele én ørret.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top