Den nye bobilen står absolutt til forventningene. Noen har påpekt at den ser liten ut. Hva så? Vi er to mennesker og ei bikkje som stort sett er ute, evt hos en god nabo. Vi handler etter vårt behov, og denne bilen er så steike genialt innreda (som Hobbyer flest) at vi har alt vi trenger og litt til, i tillegg til at vi kan kjøre inn på en hvilken som helst parkering og handle. Vi har svært kjøleskap og et dusjkabinett som til nød kan romme oss begge.
Vi våkna lykkelige begge to i morges, synes livet var skjønt, og senga like så. Eneste vi kunne ha kicka på hadde fint lite med bilen å gjøre, nemlig den sure høstlufta. Ja, det var kaldt ute, så her var det bare å grave frem langbuksa bak sommerkjolene i ett av de mange store skapene. Nå skal det nevnes at så fort sola titta frem var det bare å kaste klærne, og til alles forskrekkelse satt Ståle brått i bar overkropp. Sikrere sommertegn finnes ikke, det var på høy tid å finne shortsen.
Nå lyger eg litt, for før eg rakk finne shortsen tok eg en dusj. Nå må eg bare først få rose campingen for blide fjes og flott plass, så dette er ingen svertekampanje, men én ting må nevnes. Liker du stå i fred i dusjen er ikke sanitæranlegget her for deg. Her får du nemlig selskap av et fryktelig innpåslitent dusjforheng som ikke har rom for intimgrenser, du har knappe halvmeteren mellom vegg og forheng, og gudene må vite hvor mange sure romper det har kost med før deg. Ellers topp camping!
Vel vel, lunsjen bestod av svinefilet, poteter, egg, bacon, salater og tomater, og ellers alt som er godt, så den var grei. Etter timer med stillesitting med beina på krakk, samt trivelig besøk av Mette og Alf Magne, var det middagstid, og vi var enstemmig i pizza på lokale. Etter litt surr med bestillinger fikk vi mat og godt i glass, alt smakte himmelsk! Vi fikk til og med rester fra bakverk som plaster på såret for surr i bestilling!
Da vi skulle gå ned igjen ble Karina og eg så fascinert av dyrelivet her at vi måtte stoppe. Søte kaniner med pannelugg måtte klappes, og undertegnede fikk en trang til å prøve meg som hønehvisker uten videre hell. Eg minna mer om dinosaur enn høne, og de hanene ble nok snurt fordi eg tok de for å være høner. Skal nevnes at en av de hadde noen voldsomme og merkelige øyenbryn! Nå er det igjen natta, og vi skal sove minst like godt som sist natt! Vi tales!
