Etter eg lufta tanken på bloggslutt ble eg helt overvelda av de mange fine og hyggelige tilbakemeldingene, og det ga motivasjonen et ordentlig boost. Greit, eg fortsetter med bloggen likevel, men da gjerne med kortere innlegg når topplokket skranter. Og så blir det nok litt mer på Instagram fremover, story skal oppdateres oftere!
Vel vel, ellers kan eg fortelle at Tassen nå sliter med sine egne utfordringer, og det er ikke bare bare. De siste dagene har det kommet en god del snø, og joda, Tassen elsker snøen han. Hopper og spretter, ruller og tuller, og har en voldsomt travel jobb med å angripe samtlige fnugg som daler fra oven.
Tilbake til utfordringen, det er nemligen ikke bare lek og moro med denne snøen. Når Tassen skal på do er det grøfta som benyttes. Det å pisse kan gjøres over alt, så lenge det er noe som stikker minst fem cm over bakken. Da er det verre med denne dritinga, for Tassen er en som helst går med ryggen krumma 30-50 meter i jakten på den perfekte tømmestasjon.
Dette er jo en umulig oppgave for en hund som knapt nok rekker over brøytekanten, og han blir da gående å knipe igjen. Dette resulterer i at vi må gå og trakke frem og tilbake ute helt til han ikke klarer å holde igjen lenger. Eg har aldri hatt så mange skritt på klokka mi på noen fridag før, men kanskje dette bare er positivt nå som tyngdepunktet har forflytta seg i jula?
