Eg har vært på do igjen og skrevet dikt, ja, eg er jo en doet som skriver doesi da. Er på do eg blir kreativ. Nå er det jo unektelig en smule påvirka av været de siste to ukene, og litt rundt den heftige prisøkningen i fjor. Det resulterte i denne limericken på tre vers.
Betaler dyrt for dårlig syn!
Inflasjon var ord for 2023 Ikke alle klarer å henge med Alt utenom lønna går opp I sikte er det ingen stopp Økonomene gir ikke fred
Dra på vindusshopping, er jo gratis å se Da kan eg ikke annet enn å le Gratis er kanskje ditt syn Eg har 4000kr under mitt bryn Briller også dyrere ble
Vanligvis når avisene kommer med store lovnader om mengder med snø ender vi opp med hele to cm her, så det var unektelig litt overraskende å se at alt var dekket av hvitt i morges. Vi er føre var og har vinterdekk på alle bilene, så får min del var det ikke noe heft. Eg kom meg greit på jobben uten store utfordringer. Så ikke noen ulykker på veien i morges, men det gikk meget rolig for seg i motsatt kjørebane nedover mot Oslo.
I går var det grønt her, så det har kommet litt!
I første pausen på jobb titta eg innom avisene, og der lyste det i mot meg som fyrverkeri på nyttårsaften. Kaos! Alle aviser skreiv om det, og det var mange saker i hver avis. Men det var ei overskrift eg beit meg merke i, som lett genererer latterliggjøring i kommentarfeltene: «At man ikke lærer å bruke sommerdekk er utrolig» (overskrifta har blitt endra flere ganger) Ja, det er jo for så vidt det, eg er helt enig i at mange kunne vært tidigere ute. Men samtidig har vi et økende problem her i landet, det har et så fint ord som inflasjon.
Se for deg hvor mange som nå fortvilt prøver å brødfø barna sine, to foreldre i full jobb, som likevel må stå i matkø for å mette familien. Som har fått økte priser på alt i tillegg til økt rente. Som bor sånn til at kollektiv transport ikke er mulig, for sånn er det nemlig mange steder utenfor ring 3. Tror du disse har råd til mye vinterdekk, som også har steget kraftig i pris? Tror du disse har råd til å være hjemme fra jobb hver gang det snør? Er de egentlig dum? Eller er de bare desperate?
Greit det kom mye snø i dag, men dagens kaos er verre enn det pleier være ved årets første snøfall. Kan det tenkes at mange bare ikke har råd til dekk på privatbilene sine? Eg tror oppriktig det. Vanlige folk har ikke råd, det er de vanlige folks tur nå – til å ende i grøfta og i tillegg bli ledd av. Ja, mange kunne klart å få skodd bilen, men mange har ikke råd til det.
Eg sier ikke at det er greit å kjøre på sommerdekk, men eg synes vi alle som daglig klager på prisøkninger burde ha litt mer forståelse og empati. For meg ser dette ut som et resultat av økende fattigdom, så kan vi slutte å kalle folk dum bare fordi de kanskje ikke har råd til å ta andre valg?
Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.
Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper.
Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!
Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.
Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!
Doc mener nyttårsaften er for å reflektere, og kanskje han har rett i det, så eg tar den delen i dag siden vi brukte gårsdagen til å feire. Mye har skjedd de siste tre åra, mye vi aldri kunne forestille oss, ting vi bare ser på film. Ei influensa som var så smittsom at den spredde seg over hele verden selv når sesongvirusene nærmest ble utrydda av meteren og sprit. Heldigvis slapp det opp i 2022, og vi kunne endelig reise, dra på festival og ellers gjøre ting sammen igjen. Helt til Putin kødda det til.
Dette dreiv vi med i går da, pynta oss og spiste kalkun!
Russland har skapt mye usikkerhet ikke bare i Europa, men i hele verden. Ved å først strupe gassen til Europa, for så å gå til krig på meningsløst grunnlag mot Ukraina, har han sørga for økte strømpriser her fordi vi nå server Europa med varme. Greit å hjelpe, for plutselig er det kanskje vi som trenger hjelp selv. Men må det gå på bekostning av oss? Det forplanter seg i næringslivet, og vi har fått en inflasjon ingen i min generasjon har sett maken til.
Blant 80 000 mennesker havna vi helt inn til scenen takket være «leieboeren», drømmekonsert!
Men det har ikke bare vært negativt, vi har også mye å være takknemlig for. Selv om vi gjerne må prioritere mer enn før, så har vi mange fine opplevelser og minner fra året som gikk. Reiser vi har gjort, blant annet hvor eg fikk oppleve det eg har drømt om fra eg var sju år, konsert med Garth Brooks. Morsomme turer med bobilen, vi har faktisk hatt 67 netter i den i år, og den har nå virkelig vist seg å være til å stole på. At turboslangen satt litt løst i sommer er fiksa.
Det vi er aller mest takknemlig for er alle menneskene vi har i livene våre. De er fine, morsomme, gode humørspredere hele gjengen, både familie og venner. I tillegg har eg mange gode kolleger, og nå håper vi det ordner seg for Doc også på den fronten. Så da er vi spent på 2023, hva har du å by på? Håper det er bedre enn pandemi, krig og nedgangstider, at alle vi er glad i, og resten av verden, får det hakket bedre enn i fjor!
Nok en trøtt morgen nærmere helg gitt. Jobben går for så vidt greit, skal ikke klage for mye heller, og kaffen er helt ok. Men eg har lagt merke til de siste dagene at prisen på drivstoff har falt kraftig ned igjen. Dieselen under 20 kr/l og bensin til og med under 19 kr/l, og folk hoper seg opp i køer på forskjellige stasjoner. Man kan se desperasjonen i øynene på de som venter, håpet at de skal rekke å fylle før prisen stiger igjen er til å lukte på. Det er en trykket stemning.
Med fire fossiler på tunet blir det jo til at man følger med litt. (Fikk ikke Rolls’n med på bilde, den står tørt i garasjen)
Men hvordan har det seg at 19 kr/l har blitt som billig å regne? Og det samme med strømmen, hvorfor har vi begynt å se på 2 kr som lav pris? Vi må ikke la oss lure her. Jo, det er sant at Putin har stengt krana til Europa, og at etterspørselen derfra også gjør det dyrere for oss, men likevel må vi ikke falle i fella for å kalle dette BILLIG!
Det disse luringene på toppen har gjort, skjønner du, det forklarte Doc veldig fint her om dagen. Først skrudde de prisene opp i svimlende høye summer, lot det gå ei stund så vi ble vant til det. Og nå som de har senka det pikkande lite er vi skrudd sammen sånn at vi tror 19-20 kr for drivstoff og 2 kr for strøm er billig. Menneske er et vanedyr, vi blir fort vant, og er dermed noen meget lettlurte fjols.
I realiteten er dette svindyrt. Vi er på verdenstoppen som selvforsynt med både olje og strøm, vi burde jo nærmest fått det gratis her. Likevel godtar vi alt som skjer i dette landet. Eneste fordel eg kan se er at Oljefondet kanskje da varer til eg pensjonerer meg, selv om MDG muligens en dag skulle få viljen sin.
En forrykende start på denne dagen. Humøret og motivasjonen var på høyde med Galdhøpiggen, kaffekoppen var som vannmagasinene, og eg var klar for å erobre verden. Gikk ikke lange tida før eg datt helt i do, det gikk over da eg stempla ut fra jobb. Dro en liten tur innom senteret, og litt rask vindusshopping ga meg lysten på å rane en bank, for sånn det er nå er det ikke mange kronene til sånt. Det var DENNE som frista mest i dag, skikkelig lekker da!
Min lykkepille med pels, i egen spotlight!
Raska med meg noen nødvendige apotekvarer, det mest prekære fra kolonialen, og kom meg ut i bilen igjen brennkvikt før eg rakk gå på en real smell. Disse tidene er bare så merkelige. I fjor på denne tida gikk eg runden og shoppa både julegaver og ting til oss selv uten å ofre lommeboka en tanke. Riktig nok med munnbind og antibac, men det funka.
Det var også helt surrealistisk, de to årene hvor minimal sosialisering skulle forekomme. Joda, vi fikk riktig nok lurt oss til små fester utendørs, og det ble en del turer med vogn og etter hvert bobil. Likevel, to år hvor alt var forandra, som har forandra oss kanskje for alltid. Og når det endelig roa seg nok ned til at vi kunne tilnærme oss en ny normal uten lockdown, nei da ble Putin for høy på pæra.
Som om ikke det er nok kan vi nærmest daglig lese om folk som går berserk medkniv og skytevåpen, mer og mer trafikkulykker hvor folk omkommer, nedleggelser av bedrifter, flere fattige, økning i nødhjelp. Ja disse tidene er så merkelig at eg setter mer pris på gladnyheter om influencere som kysser og milliardærarvinger som flytter, en krig og elendighet. Det er for mye dårlige nyheter. Kan vi bli enige i å fokusere litt mer på det positive?
