Så hva nevneverdig har skjedd i dag da? Jo! Da eg dro på jobb røska eg med en matboks fra fryseren, tenkte at det helt sikkert var noen gode middagsrester eg kunne ta til lunsj. Uten å vite noe mer om den boksen dro eg i god tro på at eg skulle slippe å bruke penger på mat. Dagen gikk så som så, formen min går jo som dette langstrakte landet, opp på høye fjell og ned i dype daler. Det var da eg kom til å tenke på denne matboksen og dro den frem.
Mat mat mat! Ja, eg tenker mye på mat, det er jo livretten min!
Noe usikker på om eg skulle ta sjansen dro eg lokket forsiktig av. Det hadde ikke tint, så eg klarte ikke sniffe meg frem til hva det kunne være. Tror eg stirra på det i et kvarter, men til ingen nytte. Det lot seg rett og slett ikke identifisere, så her var det bare å gi opp håpet. Joda, eg kunne nok ha slengt det i mikroen, men samtidig var det denne formen da. Eg har vært uvel med svimlebyger og påfølgende kvalme i det siste, og den kvalmen tillot meg ikke å teste dette uidentifiserte objektet.
Det endte med at eg kjøpte meg et rundstykke i kantina heller, og matboksen? Den forble urørt og står nå i kjøleskapet hjemme, kanskje den er etandes i morgen. Da var middagen i dag mye bedre, det er nemlig grøtens dag, og hva er vel bedre til middag enn god gammeldags risengrynsgrøt med smør, sukker og kanel? Legger seg som betong i magen helt til man slipper en fjert, da er man plutselig sulten igjen og kan gølve en boks julekaker!
Du vet med sikkerhet det nærmer seg jul her på berget når diskusjonen om kakemenn er i gang for fullt alvor. Flere bakerier har nå valgt å bytte til kakepersoner, sånn for å unngå krenk. Bare å skynde seg å kjøpe sånne HER før de også endrer navn liksom. Tenkte i den anledning å fortelle en liten julehistorie eg selv har skrevet.
Ble så engasjert at eg måtte pause strikkinga her.
Lille woke Leander skulle feire jul hos hos sine besteforeldre på bygda. Han gleda seg masse fordi bestefar sier så mye rart, og han får alltid være med bestemor å bake. Så fort han kom frem begynte det å snø, og Leander løp lykkelig ut og ropte «Bestefar, blir du med ut og lager snøpersoner?» Bestefar som ikke skjønte hva han gikk med på, la seg på bakken og veiva med armer og bein, «Her kaller vi det snøengler».
Leander sto litt forundra og så på før han lagde seg en liten snøperson. «Ah, det heter snømann det», sier bestefar. «Næhæi, det er ikke lov!» «Hva? Er det ikke lov å si menneske menger?» Leander bare lo av bestefar. «Snømann er ikke lov, bestefar»
Etterpå skulle det bakes, og Leander var klar med forkle på. «Skal vi starte med pepperkakepersoner, det vanlige folk, eller kakepersoner? Bestemor skjønte ikke bæret, og ba Leander forklare. Han var gammel nok til å kunne Google, og da han etter noen minutter kunne forklare at de før i gamledager het pepperkakemenn, fattigmann og kakemenn, satte både bestefar og Leander kakaoen i halsen.
Bestefar fordi han var sjokkert over navneendringen, mens Leander var sjokkert over hvor diskriminerende det var at alt skulle hete mann. «Du vet, gutten min…» men før bestefar fikk fortsette avbrøt Leander «Ikke si gutten a, jeg vet ikke enda hvilket kjønn jeg egentlig er.» «Hæææ??? Vet du ikke det? Men du står da vel og pisser?», «Jo’a, men jeg er forelska i både Emma og Peter, så jeg vet ikke helt enda.»
Bestemor blanda seg inn med at alle får være akkurat den de vill, men kakene som lages hos de er pepperkakemenn, fattigmann og kakemenn. Hun forklarte at de heter mann fordi det kommer av det norrøne ordet maðr, altså menneske, og trenger ikke ha noe med kjønn å gjøre. Det var for så vidt greit for Leander, men nå lurte han på om vi burde bytte ut mann, som i mannfolk, med noe annet da det var støtende for alle de andre kjønna.
Bestefar fikk litt nok av dette han kalte tøv, og bestemte seg for å forklare guttungen sannheten. «Du vet man kan føle seg som akkurat hva man vil, og nå føler jeg meg som en gammel mann. Men vet du, når arkeologer graver oss opp om noen hundre år, tror du de sier de finner en som er født i feil kropp? Du skjønner at det eneste de kan se på skjelettet er om personen var jente eller gutt. Man er født med et gen, og man dør med det samme genet, samme om man bruker kjole eller bukse når man lever.»
Leander så på han «Ja bestefar, jeg er nok gutt, jeg. Skal vi begynne med kakemenn eller?» og fortsatte «Kan vi ha tilslørte bondepersoner til dessert?»
