Arbeidsdagen i dag gjorde meg ikke veldig godt. Det hjalp jo helt klart at noen gode kolleger er humørspredere med min type humor, men sånn ellers tok det tid å få unna de fire timene i dag. Noen kopper kaffe og lomper med gårsdagens gryterett korta også ned litt av dagen. På slutten av dagen fikk eg varsel på kameraappen, og da eg gikk inn for å se ble humøret et helt annet!
Nå tar ikke eg med meg jobben hjem uansett, altså fritida er hellig, men det eg så på kamera ga meg nærmest hjerter i øynene, og jobben var brått et fjernt minne. Det var Doc som hadde fått henta hjem «nye» impulskjøpet vårt! Undertegnede har vel aldri vært raskere på labben før (i alle fall ikke etter korona), gjorde ferdig det eg holdt på med, og føyk rett hjem.
Der sto den vettu, gliset vårt. Doc hadde kjørt til Jessheim en tur, så eg fikk liksom litt privat bli-kjent-tid med bilen, og forelska meg fullstendig med en gang. Denne bilen skal vi nok få gitt mye kjærlighet og omsorg, det trenger den jo en del av fremover uansett. Doc er også selvsagt litt nyforelska nå.
Da Doc kom hjem dro han ut slangen mens eg fylte ei bøtte med zalovann. For hva er det som får Dask til å frivillig vaske bil i november? Jo, det er når Doc kommer hjem med sitt nye prosjekt, en Rolls Royce! Endelig kom den «firmabilen» eg har mast om, over 14 år etter at eg sa opp på Rolls Royce Marine Foundry i Bergen!
