Nå har det seg slik i denne verden at vi hvert år feirer at vi blir eldre, at vi rakk et år til, eller kanskje at man er enda et år nærmere pensjon. Og i vår har vi en stor dag her i huset, moroklumpen og sprellebassen Doc fyller hele 50 i vår! Selv har eg vurdert å kjøre fast tradisjon med årsabonnement på Donaldblad, mens en kamerat har alt gitt Doc (og litt meg, faktisk) en skikkelig rå gave – bokstavlig talt! Gaven er nemlig et helt dagsfersk villsvin!
Vi fikk hentet det hjem, og var godt motiverte for å partere dette svinet. Verre var det med kunnskapen, vi har begge sett partering før, men ingen av oss har gjort det selv. Mens Doc ble mer og mer frustrert over faren for å ødelegge godt kjøtt, var eg overlykkelig over alle de fine kjøttstykkene, og av alle de gode måltidene vi går i møte.
Joda, noe kapp ble det, garantert mer enn proffene får, men det får bli kjøttkaker og burgere. Ja altså eg trodde jo vi hadde kjøttkvern, men Kenwood’n vi arva fra muttern i romjula hadde ikke kvern. Vi prøvde en annen funksjon hvilket gikk dårlig, det ble bare en slags mos. Heldigvis har svigermor ei kvern vi kan låne en dag.
Etter partering var det bare å vakumere, pakke, fryse og vaske. Og ja, det ble mye å vaske, for vi brukte absolutt hele kjøkkenbenken. Men da vi var helt ferdig tok vi et raskt overblikk, og vi var helt overvelda over hvor mye god mat vi har. Det ble tre bæreposer med bog, koteletter, spareribs, skinke, surra steik, indrefilet, ytrefilet, skanker, og grytekjøtt, og i tillegg 2,8 kg som skal kvernes. Skal godt gjøres for meg nå å overgå denne gaven i april!
