Man går uke etter uke og bare gleder seg til helg, til absolutt ingenting, gleder oss til å gro fast i sofaen og til å bli møkk lei av hverandre. Det har liksom bare blitt sånn. Men i dag fikk Doc nok, nå gadd han ikke to hele dager «innestengt» i en sofa med dragen, altså meg. Nå hadde han andre planer, fornuftige sådan.
Så fort frokosten var fordøyd, fortært, og ute igjen for så vidt, sto Doc over sofaen og så rart på meg. «Skal vi bare setta igang eller?», «Hæ? Med hva?» Du skjønner det at han hadde planer om å ommøblere litt, og før eg visste ordet av det sto han i sofaen og røska et bilde av veggen. Da var det bare å sprette opp og bidra.
Vi har fjerna den svarte kabeltromlen, tre Jack Daniels skap, og kabinettet med platespilleren, og siden vi begge er møkk lei av å støvsuge kuskinnet hang Doc det på veggen.
Ellers har vi rydda og kasta enormt mye gammel drit vi knapt visste vi hadde, også bikkjesenga fikk bøte med livet. Tassen bruker aldri den likevel, for han skal helst ligge mellom oss i sofaen, og på natta går han i buret.
Etter noen timer med styr, uenigheter etterfulgt av enigheter, og litt vasking, ble vi omsider ferdig. Resultatet er vi godt fornøyd med begge to, TV stua ser mye større ut, det er luftig og romslig. Så hvorfor har vi ikke gjort dette før egentlig? Nå er det bare taket igjen i stuene, og det sparer vi til neste gang Doc får nok, så resten av kvelden nytes med vin og popcorn.