Velkommen til UP!

Jess, da er våren her for fullt, i alle fall om vi ser bort fra eventuelle kommende humørsvingninger hos værgudene. Fuglene kvitrer, himmelen er blå, et ukjent antall is er fortært, humla surrer alt, og ikke minst; asfalten er tørr. Folk har venta et halvt år, pussa og gnikka på sykler og biler, og er nå i full gang med å teste ut sine glis.

Klart vi liker motor, bare stas det! (Foto: eub.no)

Det er ordentlig stas å sitte på terrassen innsausa i DENNE og høre brummingen og brølingen av både Harley og gromme biler som cruiser pent forbi. Er mye sjarm i lyden av vedlikeholdt gammel og stor motor, spesielt når man vet at den som kjører koser seg på turen. Og så er det helt topp at de kjører rolig så eg får høre motorduren ordentlig, dere må gjerne bråke og støye så lenge det ikke er risiko for liv.

Men ut på ettermiddag og kvelden byttes de koselige cruiserne ut med mer ivrige sjåfører, da er det en helt annen gjeng som tester asfalten på Lundsletta. Det er faktisk såpass at eg har begynt å bli litt skeptisk når eg går siste turen med Tassen. Da er det nemlig tid for å teste krefter, og det med både biler og sykler. Vi rekker ikke engang se de før de har peist forbi, og den sletta er lang. Ikke bare testes farten, men noen har også fått det for seg å leke GTA, eller noe sånt.

En kveld eg var ute og rusla kom det intet mindre enn tre biler i bredden. De lå riktig nok noenlunde i fartsgrensa, men tre biler veksla på å ligge to og tre i bredden over hele sletta. Kan ikke folk bare bruke motorveien om de vil kjøre fort eller ligge flere i bredden? Der er det nemlig litt bedre forutsetninger for det, og det hadde vært litt tryggere for oss som bor langs sletta. Vi nevnte grisekjøring i fjor også, og UP dukka opp et par ganger. Nå er de hjertelig velkommen igjen fra kl 20 og utover, kan få stå i innkjøringa vår om de vil, så kan de få nystekte vafler.

 

Snap/insta

Uhell kommer aldri aleine her!

Nå burde vel egentlig Doc skrive dagens innlegg, men det tror eg faktisk ikke han gidder. Har tydeligvis vært en lang dag for han, med uhell på uhell. Kanskje han bare skal slappe av ut kvelden, så skal eg fortelle dere alt som har skjedd.

Er ikke magetopp inn nå?

Det starta jo med at han skulle slå plenen, og det gjør han med sittekløpper. Det gikk ikke lange tida før han ble varm, og t-skjorta røyk av. Den la han fint rundt rattstammen, sånn at han skulle ha den tilgjengelig. Men det han ikke fikk med seg var at den sakte men sikkert glei av, og da rett i knivene under. Det ironiske er at det i dag er nøyaktig fem år siden han kjøpte akkurat denne t-skjorta på Graceland i Memphis.

Litt seinere var han ute på en kjøretur. Han merka at noe var galt, og kjørte pent hjem igjen. Han var ikke mer enn akkurat kommet seg inn på gårdsplassen før det stoppa. Dynamoen var helt kaputt. Ja så kaputt at hjulet som skal holde viftereima var knekt helt av, da er det ikke mulig å kjøre mer.

Ser du noe feil på bilde her?

Ikke nok med det vettu, for da han sto der med panseret oppe for å skru ut dynamoen, da oppdaga han at dekket var helt flatt. Han hadde i tillegg punktert. Ja dette må da være maks uflaks på en dag?

Repkit til plugging har vi liggende, så dekket skulle ikke bli noe problem. Det skulle bli mer jobb med dynamoen. Ny dynamo koster 11 laken, noe vi ikke var lysten på. Men Doc fikk jaggu tak i en brukt i Brumunddal til under en fjerdedel av prisen, og vi tok turen dit. Her stakk vi også innom Deli De Luca og velfortjent unna oss både burger og is, før turen gikk hjem, da via Biltema. Måtte ha ei kjølematte til Tassen i denne varmen.

Ingen skal si vi ikke prøvde!

Vel hjemme knota og styrte vi vel og lenge, men uten hell. Joda, dynamoen fikk han på, men vi sleit med viftereima, den var for stram til at vi fikk den på. Gode naboer kom til unnsetning, og bilen ble brått god som ny. Dekket kunne endelig plugges, så nå skal alt være på stell (bank i bordet). Ja det ble en lang dag, men jaggu godt det ikke var midtvinters og snøstorm!

Bursdagsgaven svikta i dag!

Sorry folks, men det ble lite på snap, insta og Tiktok av ATV kjøring i dag. Vi skulle jo prøve ei gammel bane sammen med naboen, men det lot seg ikke gjøre gitt. ATV’en gadd ikke, ville bare ikke starte.

Først trodde vi det var starteren, og Doc tok turen på Biltema. Der fant han starter, og han kjøpte også med ei bensinkanne. Den fylte han opp på bensinstasjonen, før han kjørte hjem igjen for å skru mer. Etter å ha bytta starter funka det fortsatt ikke. Da var neste mulighet å sjekke starter reléet.

Den er faktisk tøff selv når den står!

Biltema var nå stengt, så vi spurte på some om noen hadde et relé liggende. Tror dessverre mange misforsto, for nesten alle som svarte skreiv Biltema, selv om det var etter stengetid.

Doc prøvde alt som kanskje kunne være årsaken, og nå ser det ut som det er noe helt annet, som muligens kan være mye enklere å fikse. Vi har jo en nabo med mye god peiling på dette, og Doc kan en god del om motoriserte leketøy, så vi skal nok uansett få kjørt i påsken!

Når fossilt drivstoff er på tilbud!

Så! var det på an igjen, ja for sånne bloggere med full jobb er det ukestart med tidlige morgener og kalde biler. Så fort klærne var på og Tassen var ferdig på do kjørte eg ned til Ahus, denne gang bare for å avlevere prøver, og etterpå rake vegen opp igjen til jobb. Allerede da oppdaga eg at det minka på Dieselen, men ville ikke være lenger borte fra jobb enn nødvendig, så eg utsatte fylling.

Det var da eg skulle kjøre hjem fra jobben at problemet oppsto. Det lyste i dashbordet med en gang, og ved siden av sto antall km eg hadde igjen å kjøre på den skvetten som var igjen. 59 km, det skulle holde langt. Med vel viten om flere bensinstasjoner på vei hjem, satte eg Forden i drive og løyste fra. Rett oppe i første kryss flakka blikket mitt ned på dashbordet igjen, nede i 50 km nå, og det bare etter 800 meter!? Vel, eg fikk ta det rolig videre.

Det går i fossilt her fortsatt ja

Ved første bensinstasjon var det tjåka fullt, bilene sto som pinn i kuskit i kø. Eg tok sjansen på å kjøre videre, selv om eg var så nervøs at eg kunne trengt ei sånn HER. Doc hadde meldt at middagen var i gang, og det tordna greit i buken. Litt videre var telleren nede på 43 km, rart hvor små kilometerne blir når man er på reserven, må være mannfolk som har kalibrert dette. Kanskje like greit at det var mye kø, for da gikk det rolig, og eg kunne rasjonere den skvetten eg hadde igjen.

Omsider kom eg til siste mulige fyllepunkt. Skiltet ved veien kunne friste med diesel til 14,79 kr, noe som visst nok er lavt i disse dager. Dermed var det også kø her. Åtte biler sto før meg, men nå var eg nede på 40 km, og med så korte kilometere måtte eg fylle en slant. Heldigvis var de åtte bilene fremfor meg bare noen søte små eggeskall med tanker som ikke får fylt ei pampers engang, og dette fordelt på to pumper, så det gikk jo unna.

Rykker stadig fremover i køen…

Så var det min tur da, og her viste prisen 13,69 kr. Han bak meg så litt skeptisk ut da denne svære Forden skulle få suppe. Med 80 liters tank, som alt var på reserven, hadde han rett. Eg begynte å fylle omtrent samtidig som bilen på den andre pumpa. Den bilen ble ferdig, og neste kom til. Den ble også ferdig, og en tredje kom til. Eg sto fortsatt og fylte, og prøvde å smile hyggelig til sjåføren bak, han så forståelig nok litt utålmodig ut. Da den tredje bilen på andre pumpa var ferdig, klikka det fullt også på Forden. 74 liter sto det i displayet på pumpa eg brukte. Da først fikk eg se et smil bak meg. Om han gliste fordi dette ble dyrt for meg, eller fordi han endelig skulle få suppe, det vites ikke, men eg kunne kjøre glad og lykkelig hjem med til sammen 80 liter fossilt drivstoff på Forden.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top