Østlandet

Typisk Doc&Dask06.12.202206.12.2022

Særdeles tidlig juleferie?!

Bråvåkna i morges av en gryntende irritert Doc etter å ha sovet gjennom fire alarmer. Han hører de godt, mens eg er nærmest i koma på den tida, og dermed er det Doc som skal ha all ære for at eg kommer meg opp om morgenen. Ute var det -8 og frossen bil, så eg kasta meg ut og fikk starta den, og videre inn igjen for å gjøre meg selv klar. Må se og skaffe meg ei sånn HER til kalde morgener! Mindre pinlig å bli sett i av skolebussen…

Vinteren blir bedre med litt frost, snø og masse lys, så en ser elgen på god avstand!

Formen min har bedra seg på mange måter. Føttene verker mindre, og energien har tatt seg opp litt, men nå er det rygg og skuldre som tar støyten. Det er uansett lettere å jobbe når beina klarer å bære meg, så får eg se om eg gidder smiske meg til en massasje av resten hos min andre halvdel.

Etter jobb fikk vi plutselig besøk. Frode Haarstad var på veien og ville hilse på når han først var i område. Du vet hvordan vi er når vi ser folk, skravla går og vi har ikke engang pausesignal. Joda, Frode kom til ordet han også, så det ble ei meget trivelig stund med kaffe, julebrus, elbil og Rolls Royce, før han måtte suse videre i sin iPhone på hjul (Frode’s egne ord).

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers er vi litt forundra her vi nå sitter. Det snør og er totalt kaos over store deler av Østlandet, vi leser om bil på taket, biler på kryss og tvers, lastebiler som bare spinner. Men det rareste er ikke at snøen kommer som et sjokk hvert år, det er nemlig ikke meldt noe nedbør i Oslo-område på lenge. Har både YR og Storm tatt veldig tidlig juleferie alt? Og enda mer forunderlig er at folk stoler så pass på værmeldinga at de fortsetter å kjøre tussete når det likevel snør. Burde vi kanskje hatt glattkjøringskurs hvert 5. år?

2 kommentarer

Camping / Reise17.05.2021

Slik har vi feira i dag!

God kveld godtfolk, håper dere har hatt en fortreffelig dag! Eg spurte på fb og insta tidligere i dag om hvordan folket har feira, for det er så koselig å se hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Når alt er avlyst klarer likevel de fleste å få til noe trivelig. Og disse kortesjene som folk har satt i gang (ja både i fjor og i år), det er bare utrolig stilig.

Vi så forresten sikkert 50-60 båter som kom under Nordhordlandsbrua i sta i et nydelig vær, da ble eg en smule misunnelig. Mens familien min feirer med å se på den lokale kortesjen, god mat og noen typiske 17.maileker i hagen i et nydelig vær, har vi har nemlig tilbrakt dagen i komfortable klær i Forden i retning Østlandet og regnvær.

Joda det var riktig nok planlagt å legge ut på hjemreisen i dag, men når det bare er drittvær hjemme skulle vi helst hatt noen dager til med familien på ville Vestlandet.

Nå nærmer vi oss hjemme, og begge er passe lei av å sitte i bilen, spesielt når det har regna siden Geilo. Vi har jo alltids vogna på slep, så vi kan både hvile, spise og gå på do. Men målet er å komme oss helt hjem. Vi har noe grillmat i kjøleskapet i vogna, samt litt potetsalat som leieboeren har laga, og det skal vi kose oss med så fort vi er hjemme.

Ha en fortsatt flott feiring og kos dere! Og fortell gjerne i kommentarfeltet under her hvordan dere har feira!

🇳🇴

8 kommentarer

Storytime17.02.202117.02.2021

Derfor havna eg på Østlandet!

Denne uka skjer det fryktelig, ja faktisk helt ekstremt lite. Fantastiske ingenting, som forsvaret sier. Bare magen som overrasker innimellom, men det stoppes med disse HER. Derfor tenkte eg det kunne passe med en liten historie. Vi får jo ofte spørsmål om hvorfor en stril havna på Østlandet, hvordan eg takler det, og hva eg savner fra ville Vestlandet.

Eg har flytta litt rundt i voksen alder, på jakt etter lykken. Kan vel med en gang si at begge mine adresser innenfor bergen kommune ble rimelig kortvarig, selv om de var helt på utkanten. Det var for nære by’n, og det var for mye folk.

Men da ei venninne flytta til Sogn og Fjordane ble vi enige om at denne urolige sjela mi skulle søke jobb og flytte etter. Og jobb ble det på en solcellefabrikk, så eg måtte da selvsagt si opp min stilling på smelteverket til Rolls Royce i Åsane, fant fort et hus eg kunne leige i Lærdal, og så var alt klart! Mens eg bodde der ble eg kjent med en gjeng på Østlandet, det var jo ikke mer enn fire timer i bil for å bli med de på fest.

Lykken varte dog kort i Lærdal, da den kommunen stort sett bestod av et veikryss og en tunnel. En mellomting ville nok passe meg bedre, så i påvente av en god ide flytta eg hjem til Radøy – den grøne øya. Pussa så opp kjelleren hos muttern og fattern og lagde leilighet der, men her ble eg bare i to mnd før eg flytta over til en i den gjengen på Østlandet. Han hadde tross alt lovd gull og grønne skoger.

At han var en cowboy kan betviles, men han likte USA og countrymusikk. Det holdt for meg i starten, men så gikk eg nok på en real smell. Skjønte etterhvert at vi fungerte ikke sammen, nei der skulle han fungere og eg adlyde. Dette var verken gentleman eller cowboy, ingen gull, og i alle fall ikke grønne skoger, så eg kjøpte leilighet uten å si noe, og kunne flytte lykkelig for meg selv tre år seinere. Ja etter litt om og men, rusk og rask, men desto mer lykkelig singel.

Det stod vel bare om tid før det bare plutselig skulle bli oss!

God jobb hadde eg fått, og i tillegg blitt kjent med masse folk på Østlandet, så det var ingen tvil om eg skulle fortsette å bo her. Brått ble eg med på innspilling av en noget rølpete TV serie, hvor Doc også var med, vi likte overhode ikke hverandre, og resten av historien kjenner dere vel?

Noe av det beste eg vet, men det blir litt for sjelden…

Kløfta vs Radøy, eller Øvre Romerike vs Nordhordland, det kan ikke sammenlignes. Nordhordland har sjøen, familien og venner som eg savner fryktelig mye, men samtidig er stedet som en ballong hvor Nordhordlandsbrua er tuten. Det er langt å kjøre til alt. Eg fikk nesten klaustrofobi av å bo der, bare havet var åpent. Mens her på Kløfta er det helt fritt, og vi har mange veivalg. Og så har eg svigerfamilien her, de har eg virkelig vært heldig med! Her har eg virkelig funnet roen.

0 kommentarer

Storytime26.02.2020

Utveksling i Østen!

Det startet den 4. januar. Jeg hadde pakket i bilen og startet den lange turen fra Radøy til Kløfta. For de av dere som har litt hukommelse, husker kanskje at det var mye uvær og stengte fjelloverganger over nyttår. Jeg valgte å dra fredagen, for å ha noen dager å komme meg på plass i min nye midlertidige bopel. Det var dumt. Hardangervidda var stengt, så jeg kjørte mot Hemsedal. På veien stoppet jeg flere ganger og sjekket forholdene på nettet. Det så greit ut. Kom så til Voss og der ser jeg at også Hemsedalsfjellet var stengt. Jaja. Filefjell var åpent for kolonnekjøring, så jeg kjørte videre.

Etter en stund sjekket jeg igjen. Jepp! Som magefølelsen sa; Filefjell var også blitt stengt. Med min flaks (ja, enten har jeg veldig flaks, eller veldig uflaks), så var min eldste søster og familien på hyttetur i Myrkdalen akkurat den helga. Så da var valget enkelt, de fikk seg et uplanlagt besøk. Etter en god natt søvn i stuen, kom jeg meg tidlig østover og fikk være med en kolonne over fjellet. Litt utpå lørdagen var jeg på plass på Kløfta.

Det hele begynte egentlig på høsten i fjor, da jeg bestemte meg for å bli student. Ja, er 39 år og har endelig bestemt meg for en utdanning! Sa opp min faste jobb og tok en sjans. (Ja, jeg savner alle de fine kollegaene mine der!)

Heldigvis for meg, er Lillestrøm i nærheten av Doc og Dask. Når jeg fortalte at jeg måtte leie hos de, hadde de ikke så mye de skulle sagt. Og som sagt, så gjort!

Nå har snart to måneder gått, og i slutten av mai skal jeg litt videre på min ferd. Tanken var at jeg skulle hjem igjen for å ha praksisperioden der, men nå havner jeg på Jæren istedenfor. Sikkert fint der også.

På disse månedene har jeg rukket å bli kjent med mange herlige mennesker, både på skolen og i nærmiljøet rundt her. Jeg har lært meg hvor det lønner seg å kjøre feil, og hvor det er mindre praktisk.

I tillegg har jeg fått solgt min elskverdige Mini Countryman (for å kvitte meg med lånet), og kjøpt meg en ny (eldre) Volvo. Jeg var litt skeptisk da jeg skulle å se på denne bilen. Jeg dro sørover mot Oslo og avtalte å møte selgeren i en parkeringskjeller (?!). Jeg sendte snap til de nærmeste og fortalte hvor jeg var på forhånd, i tilfelle krig! Det viste seg å være en hyggelig herremann og en flott bil. Jeg kjøpte den!

En liten detalj jeg ikke hadde sjekket skikkelig, var den berømte registerreima. Helt riktig… denne skulle vert skiftet for lenge siden. Doc tipsa meg om en hyggelig gjeng på Borgen som sikkert kunne bytte den. Jeg ringte og fikk en meget god pris, og en eksemplarisk service. Berthelsen Bil & Karosseri AS heter det der, og en mer smilende gjeng skal du leite lenge etter. Så nå har jeg en strøken Volvo S40 fra 2007, men ny registerreim og vannpumpe!
(Nesten like god som denne HER)

Takk til Berthelsen Bil & Karosseri AS for god og rask hjelp!

Sånn utover at det har vert noen travle uker, koser jeg meg. Tassen har vendt seg til at flokken nå er på 3 stk tobeinte, og han maser like mye på meg som de to andre her i huset.

Jeg kommer tilbake med et innlegg litt seinere. Da skal jeg ta for meg hvordan det er å bo i samme hus som disse her, i detaljer!

– Klem fra leieboeren!

4 kommentarer