Du dæven så trøtt eg var da eg sto opp i morges, og måleren i vinduet viste 11 blå da eg starta bilen iført intet annet enn min kjære morgenkåpe. Smurte godt med DENNE og føyk avgårde. På jobben ga eg alt før lunsj. Da var det nydelig med bakt potet og kake i kantina i dag. Trodde et øyeblikk eg fikk en ny giv, men oppdaga litt for seint at eg hadde blitt for mett til å fungere. Eg ble så sløv at eg ikke turte gjøre mer enn eg absolutt måtte, for nå kom hjernetåka sigende og la seg som bomull i hode.
Utfordringen skulle vise seg å ta seg opp etter jobben. Doc ringte for å si det var billig diesel, da svinga eg naturligvis av på en stasjon. Men der var det flere som sikkert hadde fått samme tlf fra sine andre halvdeler, for her var det kø i det vide og breide. Eg tok det som en pause og prøvde å slappe av, men eg rykka stadig frem i køen.
Endelig var det min tur, og eg spratt ut av bilen med kortet klart, skulle være effektiv siden det var mange om beinet. Dro dieselkortet, men huska ikke koden. Klarte ikke fatte og begripe hvilke tall det var, så eg rota frem et kredittkort. Nei, det sto jaggu helt stilt der også, så eg prøvde bankkortet, men etter å ha slått feil kode to ganger måtte eg ringe Doc. Nei, han var jo selvsagt opptatt da vettu, så den som måtte ta halen mellom beinet og kjøre derifra uten billig diesel mens alle stirra, jo, det var meg!
Det er noe av det flaueste eg gjør, og ble med ett bråforbanna på Doc som ikke hadde tatt seg tid til å svare. Eg freste bort på Kiwi og sendte mld til Tonje, visste hun og Doc satt i samme bil. Så fort eg hadde riktig kode i hende stakk eg inn og raida Kiwi for kvikklunsj og chips på priskrig, før eg kjørte tilbake i dieselkøen hvor eg pugga koden mens de tre bilene før meg fylte.
Da det var min tur oppsto en ny utfordring, som om eg akkurat hadde fått mitt første bankkort skjønte eg ikke hvordan det skulle brukes. Ble stående å veive med kortet mens eg stirra tafatt ut i lufta da eg plutselig hørte et pip. Eg hadde kommet nær den tappingen, og fikk beskjed om å slå koden. Javel, det var sånn ja, greit det. Da ble det omsider full tank på Forden og rett hjem hvor hjernetåka stort sett har vedvart. Nå søvn!
