Ja så var vi på Atlanterhavsveien da, vi sov jo her på Håholmen i dag, og var klar til å kjøre videre. Da vi sto opp var det bare å få på fillene og kjøre, for været var noe uvisst. Dette skulle være spektakulært, og vi måtte se det i opphold. Joda, det var temmelig fint, men spektakulært var det pokker ikke. Den broa som ser så svær ut på bilde var bare en brøkdel av Nordhordlandsbrua.
Nei, dette var så trasige greier at vi bare kjørte visere! Vi kjørte faktisk videre til litt «familie». Jæns med æ og hans utkårede Eline bor like ved, og da sier det seg selv at vi måtte hilse på.
Her fikk vi låne dusjen, så det var jo gull vettu. Og som om ikke det var nok oppdaga Doc en lekkasje under bobilen da vi sto her. Etter mye om og men, og frem og tilbake, mye verktøy og tørkerull seinere, fant kara ut at dette bare var diesel etter at Doc hadde fullt litt for mye.
Omsider gikk turen videre til Molde. Doc ville vise hvor han hadde jobba for fire år siden, og samtidig en god restaurant han hadde spist på. Restaurant Amalie leverte virkelig, beste fiskemiddag eg har spist på mange år! Etterpå gikk vi en runde, ble invitert på Irish coffie, og derfor kom bloggen seint i dag!