Valgets kvaler!

Gårsdagen starta med greie mengder energi, vi sto opp og var klare for en fest igjen. Denne helga var det så mye som skjedde at vi hadde vanskelig for å velge, og det er ganske lenge siden sist vi var ute på livet. Førde country, Halloween på campen i Sverige, Frode Haarstad på Årnes, og oktoberfest hos en nabo (på bygda kan nabo bety flere km unna). Dilemmaet var til å ta og føle på, men vi hadde bestemt oss for oktoberfesten.

Før festen skulle vi bare fråtse litt i god mat! Sauen hadde lagt i vann fra i går kveld, og var nå klar til trekking, bare å helle av vann og bygge tårn over rist i kjelen. Så fort potet og kålrabi var skrelt hadde eg et par timers pause som ble fordelt på klesvask og avslapping. Etterhvert var pinnekjøttet klart og vi kunne spise et fantastisk måltid komplimentert av felleskjøpets julebrus og Gilde jueakevitt. Gud så godt det var!

Har blitt litt for godt å sitte i denne sofaen altså…

Vi spiste, og spiste, og spiste… Og datt helt i do. Ble så mett og trøtt av hele middagen at vi ikke orka tanken på å kle oss om for å dra ut. Vi satt og dvela om hvordan komme oss til og fra, om vi skulle spandere på oss taxi, om vi i hele tatt skulle dra. Ja, eg sa nabo, men vi er på bygda, vi går ikke flere km på kvelden i minusgrader. Om vi virkelig ville på fest hadde vi funnet en løsning, så vi skjønte på hverandre at det ikke var noe vits. Sauen ble fordøyd hjemme.

Da eg våkna i morges skjønte eg ingen ting. Pleier våkne rundt 8.30 på fridager, men i dag våkna eg 7.30, snudde meg fint om og sov litt til. Men fader da, klokka hadde jo stilt seg sjøl, så eg hadde ikke sovet for lite! Foruten at eg har vært litt ekstra trøtt pga klokka har dagen vært veldig fin. Vi var på middag hos svigers for å feire bursdagen til svigermor, fikk god mat og kaker. Det fine med sånne helger er at man er fullada og klar for ny arbeidsuke, hvilket passer utmerket da eg nå er tilbake i 100% jobb! Ønsk meg gjerne lykke til!

Snap / Insta

Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

En fryktinngytende dag på hytta!

Doc var ikke overbegeistra for å klatre opp i overkøya i går, så vi tok et annet soverom enn det vi pleier bruke så vi begge kunne lade oss på bakkeplan. Det betød også helt andre madrasser enn de vi er vant til her, hvilket holdt meg våken halve natta. Det trøtte trynet kan heldigvis fikses med DENNE da. Beklagde meg forsiktig om den steinharde madrassa, for eg vil jo ikke snakke negativt om hytta. Den er gull, og vi trives forbasket godt her, ferdig snakka!

Bare Tassen som har sett sau og holder på å drite på seg i det han løper hjem i full panikk!

Doc, på sin side, synes senga han lå i var alt for myk, så han hadde sovet dårlig også. Vel, hva er da problemet? I natt bytter vi bare seng, så kan han sove på den skiferhella og eg på ei rosa sky. Tassen blir på plassen sin, der han alltid trives best. Ja, altså i buret med pledd over, som en undulat. Han blir forbanna og uler hele natta om vi ikke gjør som vi får beskjed om.

Etter en god frokost bestående av egg og bacon tok Doc og Tassen seg en lang tur, sånn at eg skulle få hvile i fred. Tror vi alle hadde godt av det, for eg var ikke akkurat solskinn på formiddagen i dag, ligna mer den dragen som Doc frykter. Da de kom tilbake var Tassen så panisk at han ikke fikk frem et ord, og Doc kunne fortelle at de hadde møtt masse sau på veien, dritfarlig sau! Tassen er nemlig livredd sau…

Ingenting å si på pågangsmotet da!

Neste på agendaen var å fikse et tett avløp under hytta. Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at Doc gleda seg til dette, men det måtte gjøres. Vi har riktig nok ikke innlagt vann, men avløp så vi slipper gå ut for å tømme oppvaskvannet. Doc mota seg opp og krøyp under, mens eg ga velvillig verktøy etterhvert som han skreik. Det verste var når han skulle ut igjen, for det er ikke veldig romslig, og Doc er ikke 17 år lenger, selv om han gjerne vil tro det.

«Nei, nå får det holde for i dag, bare je kommer meg ut herfra!»

Ved middagstider nøt vi en bedre gryterett direkte fra Toro, italiensk sådan, med smurte lomper til. Ble da mett om ikke annet. Lot maten sige ei lita stund, og fylte på med chips og seigmenn. Nei, dette gikk ikke, vi kunne ikke sitte på ræv og dytte i oss hele tida, så vi gikk en tur. Ikke fryktelig langt i følge mange, men likevel mye lenger enn vi pleier. Og det var deilig! Det beste? Long covid begynner endelig å avta nå!!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top