Herregud altså, er det søndag? Eg hadde planer om å blogge minst hver fredag nå som eg ikke skriver daglig lenger. Dette går ikke, her må eg strammes opp. Vel, det har for så vidt sine årsaker, og skulle du være litt skjør for sannhet og realitet kan det være lurt å klikke ut av denne bloggen, for her finnes ingenting tabu. Åpen som ei bok skal eg nå berette om siste uka, kanskje flere til og med kjenner seg igjen.
Mange vet fra før at eg har crohns, hatt det i nok år til å kjenne kroppen og diverse reaksjoner nå. Får god hjelp og medisin på Ahus, så null trang etter kjerringråd. Dette deles for åpenhet og sammenheng med resten her. Været denne vinteren har vært oppskriften på å få alle symptomer, så DETTE har vært mye brukt. Så fort kulden ga seg kom det både regn og vind. Det gjør sitt med et allerede rustent skrog, så eg har blitt enda bedre på hvile og klinisk latskap.
Autoimmune sykdommer hjelper ikke stort på det kvinnelige fenomenet mensen. Du vet det som vanligvis skjer hver måned for at vi kjerringer skal kunne ruge på og sende nye mennesker ut i verden. Og før fingrene dine nå klør etter utgåtte vitser, eller råd som passer best til ei på 12 år, husk at mensen er individuelt, og dette er ikke min første rodeo. Er hormonell og kan komme i fare for å svare sarkastisk. Eg har aldri hatt regelmessig mens, det kommer i tide og utide, og varer i alt fra to dager til tre mnd, og derfor drevet og utsatt det med piller noen år til i fjor sommer.
Nå er eg på dag 11 i denne omgang, og har brukt opp tre pakker bind i tillegg til tamponger og nattbind. Er svimmel, surrete i toppetasjen, hodepinen kommer og går, og hjertebank som om eg skulle vært en nyforelska 14 åring. Jepp, der er nok forklaringen på hvorfor dette innlegget er seint ute. Men slapp helt av, det går helt fint, eg skal til Ahus i morgen, så da tar vi det derfra. Skulle du oppleve lignende, ta kontakt med legen din i stedet for å høre på kjerringråd. Blodmangel er ikke til å spøke med.
