Våkna hardt og brutalt av alarmen kl 5.45, titta ut vinduet, satte slumring til 6.05 og la hodet pent og pyntelig ned på puten igjen. På andre slumring ga Doc demonstrerende uttrykk for misnøye, så da måtte eg bite det i meg og la naglebet’n (neglesprett) ta meg. Det blåste gjennom alle lag med klær da eg gikk ut for å starte Sub’en, så mens den sto og tinte satt eg på varmekablene på do og unngikk frostskader.
Veien til jobb var egentlig helt ok, veiene var tåelig greit måkt, men eg holdt meg i høyre fil for sikkerhets skyld. Jobben gikk sin gang, eg var ganske uthvilt for en gangs skyld. Det funka faktisk å legge meg uten Candy Crush i går. Veien hjem fra jobb var verre, mye verre. Det snødde vannrett, var greit med snøfonner, og polert ellers. Rett borti veien her passerte eg en brøytebil på halv åtte i grøfta, og var meget lykkelig over å snart være hjemme. (Han fikk hjelp, så eg trengte ikke stoppe)
Der dreiv Doc og ordna langtidsstekt ribbe, som om ikke vi har fått i oss nok feit mat i jula. Men denne gang med et lettere tilbehør av potetbåter og grønnsaker. Eneste strek i margen var at i kveld skulle vi på kino, har avtale med Johnny, så her måtte det iverksettes tiltak. Rask i vendingen som Doc er satte vi opp tempen pikkande lite granne, og ribba var klar i god til. Vi rakk å både spise og gå tur med Tassen før kinodaten, det vil si, Doc spiste bare tilbehør, han mener hardnakka at ribba lukta surt. Eg merka ikke noe galt.
Filmen vi så var Kampen om Narvik. Vi som skulle kutte ut snop hadde med oss rikelig og satt klare for kamp. Her ble vi regelrett like skuffa som snøen i dag, for hva så vi egentlig på? Minna ikke mye om kampen i alle fall, handla mer om kjærlighetshistorien mellom karakterene Ingrid og Gunnar. Vi fikk se bruddstykker av starten på selve kampen, men der stoppa det. Da var filmen ferdig. Filmen hadde sikkert vært grei med en annen tittel, men da hadde den nok ikke solgt like bra. Veien til og fra kino var det mest spennende med filmen.
