Som mange har fått med seg har eg jo siste året vært ganske mye inn og ut av sykehuset, og formen har forverra seg igjen siste halvår, ja faktisk etter eg begynte å teste ut forskjellige medisiner. Dette har medført til at alle undersøkelser måtte tas på nytt. Det som kjennetegner disse undersøkelsene er faste, altså tom mage. Noen ganger må man faste i ett døgn, noen ganger 12, 8, eller 6 timer. Og det er ikke behagelig å gå sulten.
En som prøver å snike seg usett i kjøleskapet…
Er det noe man aldri skal kødde med er det min mat, søvn og nikotin, derfor kan dette bli en like stor utfordring for Doc som for meg. Til MR timen i går skulle eg bare faste i 8 timer, og de fleste av disse timene går jo bort i søvn. Men sist eg var på gastroskopi og koloskopi måtte eg faste i ett døgn, hvilket bød på en noe aggressiv Dask.
Mat måtte altså kuttes ut, det var bare vann, saft, eplejus og te eg kunne putte i meg den dagen. Dette betydde jo at eg bare hadde igjen to av tre nødvendigheter for å holde humøret oppe, og det kødder man ikke med. Da var det jo ikke noen bombe at eg måtte drikke noe som heter Picoprep, rett og slett for å tømme magen helt.
Tør knapt vise at han spiser stakkar…
Dette gjorde meg så kvalm at eg nesten ikke klarte å snuse, og det ga en helvetes mageknip som holdt meg oppe hele natta. Først var Doc helt som han pleier, men etterhvert som tida gikk uten mat og snus her, ble han ganske så spak. Han turte ikke sitte i sofaen og spise fordi eg kunne bli sint av sjalusi på maten. Og om natta var det like før eg sparka stakkaren på gulvet da han forsiktig prøvde å snu seg litt. Så det at eg nå er ferdig med denne runden er ikke bare godt for meg, men også til stor glede for Doc. Eg begynner jo å forstå hvorfor han har gitt meg «kjælenavnet» Dragen, er jo bare å ta fra meg mat, søvn og nikotin, så kommer Dragen frem…
