Da eg kom hjem fra jobb var eg passe gåen, men Doc sto høyt i en stige og skreik på hjelp. Han holdt på å ta kamera med en plank på garasjen, så eg måtte klatre opp og bistå. Etterpå tok eg en befaring av snekkerjobben, og var ganske imponert over alt han har gjort, så eg fikk omsider slengt meg på sofaen iført DENNE. Det gikk ikke lange tida før tlf ringte, han ringer nemlig om han trenger holdehjelp, eg er godt vant til det. Denne gangen hadde han panikk i stemmen, så i frykt for at han hadde skada seg tok eg beina fatt!
Der satt han, midt på taket, og klamra seg fast i mønekammen, som en fugleunge på vei ut av rede. Stakkaren hadde så vidt klart å karre seg opp, men blikktaket var så glatt at han ikke fikk flytta på seg. Første eg gjorde var selvsagt å legge ut video på snap! Det var et syn for Guder, og eg lo så tårene trilla mens eg prøvde å finne en løsning. Mens Doc satt der noe fortumla løp eg bort til en nabo, men han var ikke der, og Doc ringte en annen nabo som hadde tid og kom kjørende i full fart. Ja, naboer på bygda bor gjerne i kjøreavstand.
Vi fant et tau som vi kasta opp på fem-seks forsøk, og Doc skjønte tegninga, han valgte å knyte det rundt livet, og ikke rundt halsen. Da kunne naboen stå på andre sida og fire Doc ned igjen litt og litt til han rakk stigen, hvor eg sto klar og holdt så den ikke skulle gli. Etter mye om og men var Doc nede på trygg grunn, og ikke lenge etter sto tre av vitnene til Jehova på tunet for å redde oss fra synd. Skulle vært der en time tidligere gitt, så kunne de fått demonstrert Guds evner for han som satt og blomstra på taket!