Mest spennende del av arbeidsdagen må ha vært veien til jobb i morges. To akselerasjonsramper måtte eg legge bak meg for å komme frem, begge stedene med hjerte i halsen. Det heter akselerasjonsrampe for en grunn, men da fart tydeligvis kan skremme fanden på flatmark for noen var det lite akselerasjon å spore. En ting skal de ha her i Ullensaker, de er et beintøft folk som tør å legge seg inn mellom biler i 110 når de selv ikke kommer over 70.
Etter jobben hadde eg for en gangs skyld middagsplaner, tanken var svinekjøtt i fløtesaus med litt grønt, og pasta. Hadde egentlig gleda meg til det, men nå fikk eg andre fristelser, og lot planen bli til i morgen. I dag var det nemlig tid for årets happening for bilentusiastene i område, og da både Doc og undertegnede går under den kategorien var vi ikke sein å be. Selv om det var noen timer til det skulle starte tok vi ut Rolls’n og rulla pent avgårde.
Som seg hør og bør med gammelt glis måtte Biltema først besøkes, her fikk Rolls’n seg en god liter olje. Kjekt å ha med niste på veien. Deretter tok vi en matbit i Vormsund med Johnny, før vi tura oppover mot Dal. Johnny fremst med sin gamle, men strøkne Chevy stepside, og vi hakk i hel med Rolls’n. På Dal var det trakkende fullt, både nye og gamle biler, unge og eldre sjåfører, og sikkert biler fra alle bilproduserende nasjonaliteter. Mye vakkert å se, og motorisk musikk i ørene.
Vi fikk sneket oss til en plass så vi kunne luske rundt og beskue krom og sparke i dekk. Ligger litt ute på snap fra treffet. Da vi var metta på inntrykk peika vi The flying lady hjemover. Rolls’n er ikke noe burnebil, så spinning uteble. På veien hjem svinga vi innom Karina og Ståle fra det eminente bandet Hilljacks, hvor vi ble påtvunget servering i form av godteri og brus. Ståle har en indre angst for å bli fremstilt som en som ikke serverer gjestene, ser du, men han har intet å frykte der. Noen kalorier rikere rulla vi hjem, hvor dyna nå rår resten av døgnet.
