Vi ble enige i går om å fokusere på det positive, så i dag har eg gjort alt i min makt for å ignorere teite, kjedelige og triste ting. Men utfordringene sto i kø. Da eg forsov meg i morges tenkte eg bare skitt og kanel, la gå, ingen skyter meg av den grunn. Sendte en kort og presis mld til en kollega så de ikke skulle tro eg var syk, kasta meg innom badet, tok raust av DENNE, og spant deretter avgårde. Rakk ikke oppdage snøen før eg parkerte på jobb.
Ja det var snø i morges, hele 3,5 mm sånn ca. Gleden var stor selv om både mann og undertegnede mer eller mindre hater alt med vinter. Dette regnet som kommer i form av lodden is skaper mye frustrasjon, frost i marg og bein, og ofte utfordringer på veien. Men ikke i dag! Min første tanke var at hvit bakke gjør elg synlig i mørket, eg så egentlig på det hele som noe magisk flott, litt sånn Disney-aktig.
Jobben gikk helt greit i dag, men eg hadde glemt å ta med vomfyll. Kunne helt klart ha kjøpt noe i kantina, men nå var det bare fire timer, og eg er i sparemodus. Eg fylte heller på med noen kaffekopper, eller det vil si innholdet i koppene da. Men da eg kom hjem derimot, da skreik alt i mellom bh og truse etter mat. Er noen timer fra eg kjørte litt før 7 til eg var hjemme litt før 12.
Eg ble hangry av hele greia, du vet sånn gretten på grunn av sult. Heldigvis hadde Doc kommet meg i forkjøpet med medisterpølse på tining. Planen hans var å lage det til middag, men kjapp i vendingen som han er, så stekte han den til lunsj og serverte det med poteter, brun saus og ertestuing. Til kvelds lagde han ostesmørbrød, og tror du ikke han overraska med poptarts også? Sånn hverdagsromantikk kan få selv en drage til å logre! (Ja, han kaller meg dragen)
