Da eg omsider fant senga i går kveld hadde Doc rukket å komme inn i REM-søvnen, ja, du vet den dype gode. Vanligvis er eg strålende fornøyd med den svake murringa fra nesa hans, for det overdøver øresus så eg får sove. Men i natt hørtes det helt ekstremt ut, i utakt og med piping i stereo. Var sikker på at Doc sang på siste verset helt til eg oppdaga Tassen som lå nedfor senga og snorka andrestemme.
Vi takka pent for laget, klemma og skreiv i gjesteboka deres, og fylte vann, før vi kjørte for å tømme gråvannet. I følge Doc rant det litt vel lenge, og vi lurte litt på om forrige eier kanskje hadde glemt å tømme den før vi overtok, for så mye har vi ikke vaska oss på disse få dagene akkurat. Etter et kvarter med sildring gikk det opp et lys for godeste Doc, han hadde tømt ferskvannstanken som han nylig hadde fylt.
Da riktig tank var åpna og gråvannet tømt, kunne vi atter en gang fylle ferskvann og kjøre. «Er vel greit å skylle tanken en gang i blant» smalt det fra Doc. Første etappe gikk til Gol hvor vi på vekta kunne senke skuldrene med et par hundre kg tilgode, og sanke inn litt mer utstyr inkludert en lunsj på Biltema. Her fant eg også ut at det var på høy tid å gå til anskaffelse av høstjakke, ikke veldig sommer på Gol nei, så eg har sikla litt på DENNE nå. Neste etappe skulle bli noe lenger.
Tre fjell, to pissepauser og ett matstopp seinere nærma vi oss dagens endestasjon. Og da kan vi meddele hvorfor vi har vært hemmelighetsfulle, vi skulle nemlig overraske noen! Sonja og Bård reiste oppover til Åse og Bob onsdag, og vi har snakka litt med Sonja og Åse om å komme etter uten at gutta visste om det. Så moro å se fjesene deres da de skjønte at det var vi som kom da, tror ikke de hadde noen anelse! Nå skal vi spise og skravle, så vi får tales!
