Litt mye stress i dag…

Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.

Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper. 

Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!

Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.

Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!

 

Snap/Insta

Nestenulykke på vei til Ahus!

Morgenen starta med noe som alle med crohns eller ulcerøs colitt er godt kjent med, en prøve eg ikke gidder gå i detaljer med. Dermed ble arbeidsdagen forskjøvet noe, men ikke verre enn at det var overkommelig. Jobben var helt ok i dag, og etterpå gikk ferden videre til Ahus. Var ikke store greiene i dag, måtte bare avlevere prøven. Men på vei innover ble eg sittende med hjerte i halsen.

Joda, humøret var oppe fra morgen til kveld, tross dagens prøvelser!

En ting er nå den lille bilen fremfor meg, han brukte hele feltet, til og med litt av veiskuldra, og mye opp og ned i fart. Noen ganger kunne eg se tlf i hånda på sjåføren, hvilket forklarer kjørestilen. Bak meg hadde eg en som helst ville sitte på, lå og pressa hele veien. Men han ble borte da en lastebil la seg ut og nesten tok ræva på Forden, eg ga gass, og han bak måtte bremse. Greit å ha sånne HER i bilene om uhellet plutselig skulle oppstå!

Nesten halve bakerste rad var opptatt av taxier, pluss de som sto i kjørebana. At ingen gjør noe med det…?

Kom meg hel frem, men sleit med å finne parkering, for nå har taxiene begynt å stille seg på de oppmerka parkeringsplassene mens de venter på tur. Skjønner ikke at de får lov å holde på sånn. Men men, prøve avlevert, og snuten vendt hjem mot Doc som lagde flesk og duppe til middag. Glem diett, gi meg fett!

Så til dagens høydepunkt; vi har drevet og sett på Yellowstone, og etter lang venting skulle neste sesong starte i dag kl 18. Vi satt parat med seigmenn, spente som femåringer på julaften. Men du vet vår flaks, den lå ikke klar der selv om alle andre TV-leverandører hadde fått den ut. Telia skylte på SkyShowtime og SkyShowtime gadd ikke svare, men Telia skal ha det, de ordna faktisk opp til slutt. Tre timer seinere kunne vi endelig begynne å se!

 

@docogdask

Brått en tur på Ahus igjen

Så fort onsdagen er overstått og torsdagen ønsker god morgen øker motivasjonen i takt med den synkende energien, det kaller eg god balanse. Oppdaga ikke isen på bilen før eg skulle kjøre på jobb i morges, og det var da eg kom på at varmetrådene i frontruta ga opp for ca to år siden. Jaja, er det ikke verre enn det er det innafor, dessuten var det på 0-punktet og tok bare fem min å tine, så eg var good to go.

En helt ok dag på jobben helt til tlf ringte rundt kl 10. De hadde fått en avbestilling på Ahus, så eg kunne få timen kl 11.15 om eg rakk inn. Joda, det skulle eg da klare. Men eg kom på at eg hadde glemt å bruke DENNE i dag, og nå skulle eg plutselig bli undersøkt av lege! Gjorde meg ferdig og skulle til å dra, men da slo crohnsmagen inn for fullt. Etter en lynkvikk svipptur innom den hvite hest kunne eg kjøre. 

Det finnes snille mennesker enda! Vet det er mulig å stoppe betalingen ved å stikke kortet inn en gang til, men han som betalte hadde jo dratt for lengst, og eg fikk ikke sagt fra.

Vel fremme var det nesten fullt, men en kar holdt akkurat på å kjøre, så eg gikk inn for landing der. Men ikke bare fikk eg plassen hans, for fyren kom jaggu i lett jogg med en liten lapp i hånda. Han hadde fått den av en annen igjen tidligere, en som hadde betalt for nesten hele dagen uten at han trengte det. Flaks a gitt! Eg takka pent før eg la lappen i ruta og løp inn.

Der eg satt på venterommet hørtes en diskusjon i det fjerne. Brått gikk ei dør opp og eg fikk med meg uten å tyvlytte at det var snakk om dobbelbooking, så nevnes noe som hørtes ut som mitt navn. Frykten for lang ventetid steig, og magen begynte igjen å romle, men ikke lenge etter ble mitt navn ropt opp. Legen eg var hos i dag var meget hyggelig, hun tok tak i ting og har lovd å følge opp. Føler vi nå er på vei mot en løsning og kanskje bedring!

Gjengen som ikke ofrer en tanke til pasienter med egen bil.

Måtte innom lab’en en tur for blodprøver, og der ble eg sittende så lenge å vente at eg likevel legge inn 30 min i parkeringsappen. Ute på parkeringen var alt som normalt igjen, overfylt av taxier. Eg tok bilde av rekka som sto ved min bil, og ene sjåføren ble litt furt. Han lurte på hvorfor. I forbifarten glefsa eg bare tilbake; «Er møkk lei av at dere står der!» før eg satte meg i Forden. Starta opp, men han tok ikke hintet, og eg måtte blinke med lysa for å få en reaksjon så eg kunne kjøre derfra.

 

@docogdask

Kaos på Ahus!

Dagen starta på jobben, det vil si, eg var ikke våken nok til å ha minne før det, må ha kommet meg dit halvveis i koma. Gode kolleger gjorde dagen ganske så bra, så endelig litt opptur der. Da eg kjørte i meg en liten jogurt kom kvalmen sigende, har hatt litt kvalme i det siste faktisk, samt kaldsvetting. Tok en sånn HER, en pause og tenkte det fikk gå sin gang, for eg skulle uansett inn på Ahus i dag.

Om du nå tenker på å gli inn i kommentarfeltet med en gammel gravidevits, ikke ta deg bryet. Samtlige damer over 14 år har hørt alle vitser i forbindelse med kvalme, det er oppbrukt. Blir på ingen måte krenka, men det slutta liksom å være morsomt før eg passerte seksuell lavalder. Ingen ler av samme vits mer enn tre ganger, med mindre din egen fireåring forteller den.

Det var unektelig underholdende å se disse taxisjåførene drive å stresse frem og tilbake da de ble fløyta på!

På Ahus skulle det vise seg å være en utfordring å få parkert. Eg pleier stå på parkering ved hovedinngangen, det er enklest i forhold til de avdelingene eg skal på. Men der er det ofte trakkende fullt av håpefulle taxisjåfører. De har sin egen ventesone langs ene sida, men når den køen går gjennom halve parkeringen, sperrer gjerne 20-30 plasser og sinker pasientene, da er det på tide å få inn en parkeringsvakt.

Da eg endelig fikk parkert løp eg heseblesende inn til blodprøve, etterfulgt av en panini med ost fortært i regn på vei til IBD avdeling. Det gikk greit med medisinen, og eg fikk en samtale med sykepleier. Hun kom frem til at symptomene stemmer overens med enten long covid, eller overgangsalderen. Da får eg ta en blodprøve på det hos fastlegen, så blir eg seinere innkalt til gastrolege på Ahus.

Sånn er det på hele bakre rekke på parkeringen, og det blir fler og fler for hver gang eg er der.

Tilbake på parkeringen var det fortsatt fullstendig kaos. Det var ikke plass til at biler kunne møtes, for taxiene lekte fortsatt lang lang rekke. Folk sto og fløyta for å komme seg inn og ut av plassen. Eg hadde litt flaks nå, for fremfor bilen min var det ei lita luke som eg kunne lirke meg ut av, men det er sjelden. Det må da gå an å gjøre noe med alle disse taxiene, hva om en bil tar fyr? Aldri i livet om en brannbil hadde klart å lirke seg inn mellom alle de taxiene der!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top